- Project Runeberg -  Bonniers litterära magasin / Årgång XV. 1946 /
379

(1932-1999)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj—juni. N:r 5 - Ronald Fangen: Sekt eller helhet?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SEKT ELLER HELHET?

kristne land. Slike företeelser skal slåes ned.
Og når det fortrinsvis skal gjøres av folk som
ikke forstår noe av hvad det hele dreier sig om
må fremgangsmåten nødvendigvis bli skummel.
Jeg kunde nevne mangfoldige eksempler. Jeg
skal bare nevne ett: den febrile iherdighet
hvormed man i bestemte kredser over hele
Norden arbeider på å redusere Kaj Munks
betydning som dikter, menneske og eksponent
for dansk frihetskamp.

4

Men utgjør ikke de kristne kulturarbeidere
en sekt? Dertil er å si at hvis og når de gjør
det er det i hvert fald i strid med
kristendommens vesen. Her kan man lett la sig forvilde
av det faktum at selve kristenheten er splittet
i innbyrdes uenige kirker og sekter. Men for
det første gjelder splittelsen konfesj onelle
tyd-ninger som meget sjelden vil ha noen pregende
innflytelse på kristent kulturarbeide; man leser
Augustin og Pascal, Chesterton og Eliot,
Mari-tain og Bernanos, Dostojevskij og Berdjajev,
Kierkegaard og Grundtvig, Geijer og Wallin
og hele den länge rekke av kristne tenkere og
diktere uten å skjenke deres konfesj onelle
hjem-stavn månge tanker; de tåler — med månge
individuelle og miljøbestemte variasjoner —
et universelt kristelig idiom, -— særegenhetene
virker som dialekter av det samme sprog. —
Dernest forholder det sig slik at den konfesj
o-nelle splittelse, så dypt den kan gå og så bitter
den kan være, trots alt ikke ophever enheten
i Kristus, hvem Hebreerbrevet kalder «troens
ophavmann og fullender». Hvor dype
motset-ningene kan være og hvor høit stridsgnyet kan
larme dreier det sig under alle omstendigheter
om en søskenflokk, forenet i sitt utspring — og
dertil i sitt mål.

Altså hevder jeg at de kristne kulturarbeidere
ikke utgj ør en sekt. De kan være mer og mindre
trångsynte, evnerike, de kan tale et
fremmed-artet «Kanans sprog», de kan være urealistiske,

ha snevre menneskelige erfaringer o. s. v. — og
det er altsammen skjebnesvangert. Men
prin-sipielt utgjør de likevel ikke en sekt i
ånds-livet. Hvilket forsøksvis skal bevises.

En sekt opstår altid på en snever basis, en
utskilning fra helheten, en overbetoning av et
bestemt moment. Adventistene mener at
kristenheten forsynder sig når den ikke «helligholder
sabaten» men den første dag i uken til minde
om Kristi opstandelse. På dette ene moment
etablerer de sig som sekt. (Og på visse
sund-hetsforskrifter som de mener har bibelsk
autori-tet — og som har resultert i deres fortreffelige
kurbad!) Baptistene mener at barnedåp er
for-kastelig og har bygget sin sekt på denne
diver-gens.

Kultursektene opstår på lignende vis. Man
mener at det herskende kulturliv fornekter eller
forsømmer et avgjørende moment i den
menneskelige tilværelse. Det blir gjort en stor
op-dagelse — som da Luther gjenopdaget
betyd-ningen av Paulus’s ord om Guds rettferdighet:
Freud gjenopdager underbevisstheten og finder
frem til en ny drømmetydning, hvorpå det
stråks skapes sekt, en hærskere av skribenter
med samt deres menigheter dyrker den nye tro,
utformer riter og besvergelser, lager et sprog
for innviede; sekten er i fullt sving. Marx
utformer læren om den dialektiske materialisme
og forklarer fortid, nutid og fremtid ut fra
eksklusivt materialistiske motiver med
klassekampen som fanebærer i 6pissen for den
svul-mende sekt. Eller det opstår ganske enkelt sekt
fordi man vil bli kvitt noe besverlig som man
i den anledning kalder vrøvl, f. eks. metafysikk,
— eller fordi det fremtrer en raffinert og
be-snærende kunstner med et tiltalende forenklet
syn på mennesket, f. eks. Hemingway, — og
enda enklere: det opstår j argonsekter, et slags
lattermild-melankolsk, dadaistisk tidsfördriv i
den artifisielle infantilismes tilfluktsrum. —
Hele veien: förenkling, overbetoning,
reduk-sjon, utskillelse: sekt.

379

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:57:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/blm/1946/0395.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free