Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj—juni. N:r 5 - Ronald Fangen: Sekt eller helhet?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN
og uten ærefrykt — eller opspilt
sensasjons-jakt og stimulansebehov, grådighet og
maktkamp og den menneskeforakt som ganske rigtig
er polarkulde?
Metafysikk! — roper det forfrosne
kjelder-menneske, «the lonely hunter», når ord som
sjel og ånd, fullkommenhetslengsel og
evighets-trang forstyrrer dets éndimensjonale
bevisst-hetsliv. Og metafysikk er et forferdelig
skjells-ord. Har ikke dette menneske fått i arv et
statisk verdensbillede, en bastant
materieopfat-ning med tyngdelover og evolusj onslover og
apenedstamning og al slags automatisk
urokke-lighet som utelukker enhver metafysisk
mulig-het? Har ikke en hærskare av vitenskapens
popularisatorer hamret det inn i menneskedyret
gjennem årtier? Nu hører man rigtignok snakk
om visse företeelser som passer dårlig med den
bastante materialismes fysikk, — man hører
om materie som blir energi og energi som
blir materie, den mulighet antydes at materien
ikke har skapt sig selv men at den simpelthen
kan være skapt — av hvem? Det er sikkert
svindel!
Men mon det likevel ikke begynner å demre
for mennesket at den metafysiske mulighet
betyr menneskets eneste mulighet for
flerdimen-sjonalt liv, for verdighet, for virkelig spenning,
for stigning såvel som for fald? «Mennesket
skapt i Guds billede» har faldhøide og den
evig-hetstranig som Nietzsche lyttet sig til i driften,
i lysten, slektfortsettelsens sakrale kilde. «Denn
alle Lust will Ewigkeit, will tiefe, tiefe
Ewig-keit.» Mennesket skapt i dyrets billede har
ingen faldhøide, ingen tragiske og ingen salige
muligheter; dets ånd er intelligens og kemi,
dets kultur blir tidsfördriv, stimulanse og
kommentar. —• Dette er intet forsvar for
kristendommen, den trenger ikke forsvar mot
mennesket. Derimot trenger mennesket dens forsvar
mot åndsdøden, civilisasjonsbarbariet og den
utålsomhetens menneskeforakt hvis möderne
symbol er gaskamrene.
Diktningens symboler har været utstyrt med
vinger. Sangfuglen var litt for luftig, men den
vingede hest var et sinnbillede fuldt av visdom,
— jord og jag og flukt, inspirasjonens tunge
stigning til befrielse, til motsetningenes
for-soning i luftperspektivets synsvinkel. «Husk at
du er støv. Husk at du er mer enm støv.» Det
var den inspirasjonsberuste Wergelands ord.
Nokså ofte i det siste har vingehesten fått en
betenkelig likhet med en snusende hund, kold
på snuten — og alt det øvrige.
Den dag diktningens reelle symbol blir
Totten — da må gjerne atombomben fälde. For
menneskehetens tilstand avleses av det vi to
the bitter end kalder dens åndsliv.
382
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
