Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Juli—aug. N:r 6 - Odd Eidem: Ved Ronald Fangens død
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ODD EIDEM
VED RONALD FANGENS DØD
Etter min erfaring kom månge samtaler
med Ronald Fangen ofte til det punkt da han
ikke greidde å sitte rolig lenger — hvorpå han
reiste seg og lot gjestene bli sittende mens han
selv vandret snakkende rundt i værelset med
länge storkeskritt. Eller fra værelse til værelse.
Og det vil igjen si at en middels lang samtale
om litteratur kunne bety en marsj på bort i mot
en kilometer. På hans store eiendom Dusgård
på Ring har man nemlig i første etasje tre digre
rom liggende etter hverandre på rad, til
sammen på ca. 25 meter, og når han så begynte
sine vandringer, hørte man ofte stemmen långt
borte som rungende ekko mellom fjell. Hvorpå
han da omsider dukket opp i biblioteket hvor
gjestene satt og ventet, han svingte med armene,
ieg vil ikke nettopp si som møllehjul — men
det var avgjort voldsomt. Et øyeblikk etter så
man hans rygg og han var på vandring rundt
igjen. Vi hørte stemmen:
— Nei, ikke et ord mer om Hamsun!
Hvor-for er det ingen som skriver om
Johannes V. Jensen?! Akk, akk, akk, barn!
Hvor-for i himlens navn er det ingen i dette arme
Norden som gjennomskuer Johannes V.
Jensen?! —
Hans vitalitet var som skred i fjell. Men jeg
skylder sannheten å si at jeg en gang leste en
forfjamset og ærbødig mann som skrev om
Ronald Fangen at han nettopp virket med sin
store ro. Ro? Jeg kan tenke meg at Fangen
ikke har likt mannen, såvidt jeg husker var han
journalist, og dikteren har vel holdt sin munn
av pur høflighet. — Hva er egentlig en manns
hemmelighet? —
Fangen hadde ikke én hemmelighet. Han
hadde månge. Derför fikk de fleste mennesker
hvert sitt private bilde av ham. Noen så bare en
omstritt forfatter, andre så bare mensket; for
noen var han en benådet tåler, for andre en
hul predikant. De fleste — og jeg hører selv til
dem — begrep aldri hvordan han kunne ha
rumslighet og tålmodighet nok til å omgås
både gudelige og hedninger med like stor
åpen-het. Etter ortodoks oppfatning blir sikkert
Ronald Fangens venneskare delt på den ytterste
dag. En del havner visselig etter denne
oppfatning i den evige pines dal.
En manns «hemmelighet» ... Jeg har sett
kloke folk gi det råd at man skal studere
amatørfotografier av en mann, tatt i
ufor-beredte øyeblikk, hvis man vil lære ham å
kjenne.–-Ronald Fangen er fotografert
månge tusen gånger, man må gjerne betrakte
disse bilder som en kilde tilmenskekunnskap. -—
Jeg har sett folk anbefale studier av en manns
handskrift hvis man «vil nå inn til ham». Jeg
gadd se det resultat grafologene kom til i
Ronald Fangens tilfelle. Det måtte være
spen-nende. Hans håndskrift var nemlig etter fattig
legmannsoppfatning et forsøk på å kopiere de
gamle astekeres knuteskrift — de brukte som
kjent en mengde snorer med knuter plasert
etter et uutforsket system.
Men alle hans bøker?–-Sant å si
finner man her nøyaktig de «hemmeligheter»
485
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
