- Project Runeberg -  Bonniers litterära magasin / Årgång XVI. 1947 /
144

(1932-1999)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Februari. N:r 2 - Odd Eidem: Brev fra Norge. Kulturdebatt og ny diktning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ODD El DEM

En voldsom litterær debatt i Norge betyr
derför ikke alltid en innholdsrik debatt —

Utlendinger må f. eks. ikke legge for meget
i øyeblikkets norske Koestler-debatt.
«Opp-gjøret mellom gener as jonene» er slett ikke så
kolossalt som braket av våpnene en og annen
gang bærer bud om.

Det er nok så at det debatteres. Men
fore-løpig må ingen tro at dette er noe så alvorlig
som en kulturkamp. Det putrer nok i gryten.
Men det koker ikke.

Ikke enda.

Jeg sa at landet nesten bare kjenner såkalte
radikale tradisjoner. For de store opprørerne
og samfunnsrefserne har dominert
stridsplas-sen nokså alene. Det samfunn de sloss mot,
har meget sjelden hatt dyktige forkjempere
innenfor det litterære liv. Det kjenner jo som
sagt ikke «klassiske» åndstradisjoner. Den
al-minnelige mangel på følelse av sammenheng
i åndshistorien merkes kanskje tydeligst i de
berømmelige språkkampene i Norge. Neppe to
skrivende nordmenn bruker f. eks. samme
ortografi — hverken innen nynorsk-leiren eller
blandt «bokmåls»-forfatterne. Ja selve
skriftspråkets struktur befinner seg i uopphørlig
förändring. Heller ikke på dette område er det
altså grunnlag for et representativt og
slagkraftig konservativt miljø.

Men det er heller ikke noe samfunnsmessig
grunnlag for et slikt miljø. Norge har ikke som
de fleste land en tradisjonsbestemt overklasse
som preger politikken og åndslivet.

Landets åndsliv er altså blandt annet en
be-retning om ensomme opposisj onelle som —
til-synelatende er det et paradoks — har vært
temmelig eneherskende i det lille samfunnet.

Og /ter er vi endelig fremme ved det første
hoved-poeng:

Grunnen til uklarheten i øyeblikkets norske
kulturdebatt er at folk ikke riktig vet hvor de
har sine åndelige ledere lenger. At de skal være

i «opposisjon» er en underförstått
selvfølgelig-het — fordi det nesten er den eneste kraftige
norske åndstradisjon.

Men når nå de «radikale» tilsynelatende har
forandret seg og ingen lenger riktig skjønner
hva de mener — hva da? Er samfunnet
plutse-lig blitt så utmerket at det ikke er noe å
«oppo-nere» mot?

Ronald Fangens forfatterskap er en meget
isolert företeelse i möderne norsk åndsliv.
I mellomkrigsårene sto han praktisk talt alene
på den «liberal-konservative» fronten. Han var
forsåvidt Fronten personlig, for det var ikke
andre av hans meningsfeller som «betydde»
noe. I mot seg hadde han først og fremst
Överland, Helge Krog og Sigurd Hoel, menn som
i høy grad preget diktningen og kulturdebatten.
Alle tre hadde de vært i förbindelse med den
radikale studentgruppen Mot Dag som
be-hersket det akademiske föreningslivet gjennom
en liten menskealder. Når folk snakket om
Arnulf Øverland, var det om den store
opp-røreren mot borgerlig moral og alminnelige
religiøse forestillinger. Det er liksom først etter
krigen at godtfolk ut over landet har villet
anerkjenne ham som stor dikter også. Helge
Krogs virksomhet som kritiker og teaterdikter
ble oppfattet som høydepunktet av eksklusivt
samfunnsopprør; intellektuelt og politisk følte
han seg tiltrukket av Trotskis person. Og om
Sigurd Hoel er det å si at han fremfor noen
andre hadde makt over de unge studentene og
de unge dikterne. -—• De sloss alle tre med
hammer og sigd; og den skygge de kastet, var
lyse rød. (Ingen av dem har vært
partikommunister, som det of te er blitt påstått.)

Den siste verdenskrigen snudde imidlertid
opp-ned på månge begreper. Noen snakker
sågar om vesensnye diktere.

« Vesensnye» ?

Nåja. Det er svært til ord.

Men en må ihvertfall kjenne til de ånds-

144

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:58:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/blm/1947/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free