Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Februari. N:r 2 - Odd Eidem: Brev fra Norge. Kulturdebatt og ny diktning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ODD El DEM
Samfunnet er jo ikke blitt sånn som han
hadde drømt om. Ikke sånn som noen hadde
drømt om. Krigsprofitøren er bygdas ledende
mann. Den feige redaktøren — tyskerlakeien —
fortsetter fremdeles i sin gamle avis. Den unge
piken, hans egen kone som lovte troskap, har
sveket. Som den vonde samvittighet går Martin
omkring og stirrer dem alle inn i øynene. Og
de løfter hånden i panikk: vekk, vekk med
spøkelset! Tilbake til graven. Hvorfor skal du
ødelegge for oss?
Skuespillet ender med at Martin — deri
eneste som ser klart av alle! — försvinner
igjen.
I denne siste scene ligger stykkets svakhet
som moral betraktet. En har også kunnet rette
kunstneriske innvendinger mot dramaet. Men
Heiberg har uten tvil — på grunn av sin
friskhet og sitt mot — greidd å kaste lys
over et stykke land som de fleste har gått
förbi med nedslagne øyne. Nå er det ikke
mulig lenger. Problemet er reist. Og det har
først og fremst vært Heibergs hensikt. —
Stykket har forøvrig scener av uomtvistelig
dramatisk og kunstnerisk egenverdi. Men
svak-heten — den of te skjematiske
menskeskil-dringen — er tydelig, selv i de partier hvor
forfätteren med vilje har laget stilisert
still-standskomikk. Hovedpersonen Martin er
imid-lertid meget vellykket, fyldt av poesi og ung
bitterhet.
Men Sigurd Hoel og Arnulf Øverland? Gjør
de ikke annet enn å debattere? som en
avis-innsender spurte forleden.
Nær sagt: så ille er det ikke.
Fra Hoel foreligger det riktignok ikke noen
ny bok, men han har bebudet en innføring
i möderne amerikansk litteratur. Som
skjønn-litterær forf ätter har han vært taus gjennom
lengere tid. Arnulf Överlands siste
diktsamling «Tilbake til livet» viser i og for seg ingen
«ny» mann. Samlingen kan virke tilfeldig fordi
Øverland har sanket sammen dikt fra de siste
7—8 år, dikt som ikke har passet inn i
tid-ligere bøker. Versene har altså alle sammen
vært offentliggjort før, med unntagelse av det
vidtfavnende «Masken» som han har arbeidet
på siden han var tyve år.
Diktet er vesentlig for den som vil sette seg
inn i Øverlands sterke og värme lyrikk. Leseren
møter her både kjemperen og drømmeren. I et
intervju sa Øverland en gang at blandt sine
åndelige barn hadde han både krigerske sønner
og blide døtre. Det er forresten ikke bare i
«Masken» at både døtre og sønner kommer til
orde i denne samlingen. Her er sterke dikt fra
fangetiden, her er kjærlighetsdiktning, her er
kampvers — og her er naturligvis utpreget
meditasjonslyrikk. —
— Jeg vil ellers gjøre oppmerksom på
Lei-ken Schjelderups lille stilsikre
novelette-sam-ling «Glimt», en bok med intense
stemnings-bilder fra okkupasjonsårene. Noen inngående
omtale er ikke nødvendig. Johan Falkbergets
ruvende og mektige romantrilogi skal jeg
komme tilbake til når den foreligger ferdig.
Foreløpig er to bind kommet. Cora Sandels
betydelige «Kranes konditori» er allerede kjent
i Sverige. Om siste høsts øvrige norske
diktning skal jeg fortelle i neste brev.
Men én vesentlig roman faller imidlertid
innenfor rammen av denne översikten, og det
er «Oppbrudd etter midnatt» av Sigurd
Evens-mo, debutanten fra ifjor som vakte så sterke
forventninger med «Englandsfarere».
Den roman Evensmo sender ut iår, er långt
fra fullkommen. Men den gir så store løfter!
«Oppbrudd etter midnatt» er dessuten skrevet
av en modig mann. Ikke månge kunne — så å
si for sitt ryktes skyld — ha greidd å stå
ansvar-lig for denne boken — den behandler nemlig et
meget vanskelig emne. På grunn av sine
dramatiske opplevelser under krigen sitter imidlertid
Evensmo inne med en slags «autoritet» i disse
spørsmålene.
For han prøver å gi en dikterisk analyse av
148
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
