Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - April. N:r 4 - Odd Eidem: Brev fra Norge. Kvantitet og kvalitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ODD El DEM
formkrise satte inn i hans forfatterskap så å si
i samme øyeblikk hans «samfunnsinteresser»
ble vakt og hans religiøse «omvendelse» var et
faktum. Hans litterære uttrykksmidler tilhørte
en eldre tid. Han var selv misfornøyd med
dem da han oppdaget at de ikke lenger dugde.
Så måtte han søke etter ny form. Kvaliteten
led under det.
«Presten» er annet bind i den ruvende
trilogien «Kvernen som maler langsomt» — en
historisk roman om byen Bergen og byens
mensker. «Presten» ble ikke helt ferdigskrevet.
Det som her er trykt, er dessverre bare
første-utkastet — det er trolig at Fangen ville ha
gjennomarbeidet stoffet på ny.
Dette er historien om en prest og hans indre
og ytre konflikter. Tid og sted: Bergen rundt
1890. Fangen løfter stråks skildringen opp i
det prinsipielle plan. Det var tydeligvis hans
mening å gi en bred romanfremstilling av
möderne norsk åndshistorie. Nå lider
imidler-tid boken kunstnerisk under at den har to
elementer som er meget skarpt åtskilt: en kan
kalle det et geistlig element og et rent verdslig.
To krefter trekker i hver retning. Romanen
slites altså i filler.
Hadde det imidlertid vært organisk
förbindelse mellom de to elementer, kunne det blitt
noe stort. De endeløse filosofiske og rent
teologiske spekulasjoner omkring
hovedskik-kelsen, Presten, har imidlertid fått en så
over-mektig plass i verket at det nærmer seg essayets
og avhandlingens form. Det er hele tiden vitalt
utført. Men det har lite å gjøre med kunst. —
Derimot går det som ved et under liv i Fangens
skildring av ikke-geistlige personer og i
skildringen av Bergens by. Dette stoffet — ikke det
andre — har han på avstand. Her viser han
en frodighet og et liv som er lykkelig
utløs-ning på det han var fylt av. Han har et sus
i det historiske stoffet som minner om at
Ronald Fangen i sine beste stunder var en
betydelig epiker.
Også i Sigurd Evensmos løfterike roman
«Oppbrudd etter midnatt» ser en nettopp et
lignende fenomen: et stort tenkt og følt susjett
har ennå ikke funnet fullverdig form. (Se
BLM’s februarhefte.) I Evensmos tilfelle spiller
imidlertid ikke forholdet så stor rolle; dels
fordi denne siste romanen har så månge
vel-lykkede partier — og dels fordi han står i
begynnelsen av sitt forfatterskap og med sine
to første bøker gir berettiget grunn til å tro
at han kunstnerisk vil greie å befri det han
tumler med. Men så sikker føler en seg ikke
når det gjelder debutanten Ragne Solaas, en
norsk lærerinne som lagde oppsikt med
romanen «På dette skal du leve». Det er avsnittsvis
en intens skildring av en liten norsk
bonde-pike som kommer i konflikt med de voksnes
religiøse verden. Boken er en heftig anklage
mot vanlige oppdragelsesprinsipper.
Forfat-terinnen vil peke på skjebnesvangre
barne-sinns-konflikter som senere kommer til å
øde-legge det voksne menske. Anklagen og alvoret
og delvis også milj øskildringen av landsbygden
virker nok ekte; men det er samtidig tydelig
at Ragne Solaas ikke strekker til som kunstner.
Ensformigheten og det skjematiske i
menske-skildringen forteller at talentet ikke er stort
nok. Det som er stort i boken, er selve susj
ettet — som ikke er blitt tilfredsstillende
kunstnerisk befridd.
Blandt alle de norske romaner som så dagens
lys i løpet av 1946 er det — foruten
Sande-moses bok — egentlig bare to hvor dikterne
har funnet lykkelig uttrykk for innhold og
form. Den ene er naturligvis Tarjei Vesaas.
Noen skuffelse fra den kanten er nesten ikke
tenkelig. Den andre er en hittil nesten ukjent
forfatter som for ca. 10 år siden ga ut en
like-gyldig studentroman som er glemt av de fleste.
Navnet er Odd Bang-Hansen. Med den lille
tette og fine romanen «Ringen rundt brønnen»
har han med ett slag gjort det klart at vi for
fremtiden må regne med ham.
340
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
