- Project Runeberg -  Bonniers litterära magasin / Årgång XVIII. 1949 /
375

(1932-1999)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj—juni. N:r 5 - Carl Keilhau: Norsk lyrikk etter krigen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NORSK LY RIK K ETTER KRIGEN

dikteren undertiden har en overdreven tillit til
de enkle ordenes suggestive og
assosiasjons-vekkende evne. Det er en grunnsvakhet i
mål-lyrikken, i norsk lyrikk. Om hensikten er å gi
ordene vekt og almengyldighed forfeiles den
ikke sjelden.

Men en kan også föle hvordan det nakne,
direkte uttrykk er det eneste rette, at alt annet
ville virke som flitterstas. Slik hos Tor
Jonsson. De to bökene han har utgitt etter krigen,
«Berg ved blått vatn» (Noregs boklag 1946)
og «Jarnnetter» (d:o 1948) er vel ikke helt
fri for konvensjonelle, pent pyntede dikt.
Særlig ikke den förste. Men det meste han
skriver, er dypt originalt. I ham har Norge
fått en ny, stor dikter, verd å nevne sammen
med Arnulf Øverland, som han ofte minner
om.

Tor Jonssons dikteriske gjennombrudd gir
et nytt eksempel på det merkelige, hvordan
selvlærte, höyt begavede kunstnere trer fram
fra landets fattige bygder. Nettopp
fattigdommen i en norsk fjellbygd er det som gir
for-utsetningen for og stoffet til Jonssons dikt.
Han bröyter nytt land i litteraturen ved å
skildre husmennenes tränge kår og grå
tilværelse. Linjer som disse kan ikke unngå å
brenne seg smertelig inn i bevisstheten:

Det glör i kornet. Hausten tender lys.

På alle åkrar går det mörke menn og frys.

I fattigdomen susar mogne korn.

Dei mörke menn har aldri vore born.

I gråversgrösset tener mörke menn sitt bröd,

det beiske levebrödet med si sorg og bygdadöd.

(«Frostkomgrenda»)

Gripende, med levende og sikker kunst
forteller dikteren hvordan oppveksten i slike kår
kan merke et menneske for livet, tære på motet,
troen og kjærlighetsevnen, gjöre ungdommen
til en kald jerntid som bare opplyses av noen
dunkle barndomsminner om moren, et kort möte
med en elsket: et «brot av min ungdoms
altar-tavle / som einkvan har brote sund». Frosten
i sinnet blir til bitterhet mot de rike og mot
fedrelandet, som ikke har bedre å by. Gjen-

TARJEI VESAAS
Efter en teckning av Änne Raknes.

nom flere av diktene strömmer det en sterk
sosial patos, og en konsekvens Jonsson
trekker er at han erklærer seg som pasifist.

Men han har ikke bare tyngde. Han er også
i besiddelse av en besk ironi, av galgenhumor,
og han slipper seg lös i noen viselignende vers
hvor det blafrer blått av en fandenivoldsk og
frodig fantasi. Og så kan plutselig varmen
bryte igjennom, og han skriver beåndede dikt
om kjærligheten til sin hjemstavn, som han
gjemmer dypest inne. Tross alt. Mon ikke det
kunne stå som motto over norsk lyrikk: Tross
alt.

To av gemytt vidt forskjellige yngre lyrikere
er Jan-Magnus Bruheim og Tormod
Skagestad, som frembyr to sider av det typisk
ungdommelige. Den förste gir i «Yta og djupe»
(Aschehoug 1945) uttrykk for en rastlös
leng-sel etter et holdepunkt i tilværelsen, erotisk og
idémessig. Noen vakre kjærlighetsdikt
forkyn-ner lykkelig at han har funnet den ene rette

375

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jan 13 00:10:42 2020 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/blm/1949/0391.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free