- Project Runeberg -  Baron von Münchhausens vidunderlige Historier og Eventyr /
26

(1919) [MARC] [MARC] Translator: Nicoline Hambro With: Gustave Doré
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TREDJE KAPITEL
Om baron Miinchhausens hunde og heste.

I alle disse vanskelige tilfælder som jeg altid lykkelig slåp fra omend
ogsaa ofte med den yderste livsfare hjalp mit mot og min aandsnærværelse
mig til at overvinde alle hindringer. Det er disse to egenskaper der som man
vet skaper den heldige jæger, soldaten og sjømanden. Imidlertid vilde den
general være baade uklok og meget at dadle som i ethvert tilfælde bare vilde
forlate sig paa sit mot og sin aandsnærværelse uten at gripe til list og de
redskaper og hjælpemidler, som byr sikkerhet for at hans foretagender lykkes.
Hvad mig angaar, saa behøver jeg ikke at frygte for daddel i saa maate, for
jeg kan rose mig av, at jeg nyder stor anseelse paa grund av, at jeg holder
udmerkede heste og hunde og skyteredskaper og fordi jeg i særegen grad
forstaar at benytte mig av dem. Jeg vil ikke som staldmestre og
mesterskyttere pleier gjøre opholde Dem med alle detaljer om mine hestestalde og
mit hundekobbel eller om mit rustkammer, men jeg kan ikke helt forbigaa
to hunde som har udmerket sig i min tjeneste slik, at jeg aldrig vil kunne
glemme dem.

Den ene var en utrættelig hønsehund, et saa flinkt og klokt dyr, at man
uvilkaarlig maatte misunde mig, naar man saa den. Den var like god at
bruke dag og nat; om natten bandt jeg en lygte fast paa dens hale, og
saaledes utrustet, jaget den kanske endnu bedre end om dagen.

Nogen tid efter mit bryllup uttalte min hustru et ønske om at være med
paa et jagtparti. Jeg red i forveien for at opspore noget, og det varte ikke
længe, saa fandt min hund en flok paa nogen hundrede akerhøns. Jeg
venter paa min hustru som kom bakefter mig med min løitnant og en tjener;
jeg venter og venter, ingen kommer. Endelig vendte jeg ganske urolig om,
og da jeg kommer halvveis, hører jeg en ynkelig stønnen; det syntes som om
den kom fra nogen ganske nær, og dog opdaget jeg ikke nogensteder en
levende sjæl.

26

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:04:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bmunchhaus/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free