- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen / Årgång X. 1923 /
199

(1914-1935)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

RECENSIONER 199

å gjøre. Tvertom vil man vist hos begge forfattere forgjeves lete efter
et tendensiöst ord, et uttrykk av uvilje eller miskjendelse i omtalen av
nabofolkenes innflydelse på vår nationale eller litterære skjebne. Betegnende
er i dette stykke Paasches innledningsord om Islands stilling i den norröne
litteratur og kanske allermest Bulls fremstilling av det danske
litteratursprogs fremvekst i Norge, — et av de allermest ömtålige spörsmål i norsk
sproghistorie. Det har i sin tid endog gitt anledning til appell til
domstolenes avgjörelse!

Av de tre litteraturhistorikere er Francis Bull den som er mest efter
en biblioteksmanns hjerte. I de förste hefter av vår kollega Carl S.
Petersens danske litteraturhistorie fikk vi et sterkt inntrykk av hvad selve
bokhistorien kan gi av bidrag til litteraturhistorien og i Lauritz Nielsens
nylig utkomne doktoravhandling er der gjort ennu et skridt videre, ved å
före litteraturhistorien helt ned til en materiell typografisk grunnvoll, som
ikke er å forakte for de mörke århundreder hvor litterære kilder svikter.

Francis Bull har selv som tillegg til sine litteraturhistoriske evner netop
meget av det beste hos biblioteksmannen: utstrakt bokkjennskap, umiddelbar
kjærlighet til bökerne selv, evne til å få de gamle skrifter selv til å tale, til å få
alle de tusen spredte småoplysninger til å gi sitt bidrag til helhetsbilledet. Hans
avsnitt om boktrykkerkunstens förste anvendelse i norsk litteraturs tjeneste
og om de eldste bokhandelsforhold i landet i förste hefte er gode eksempler
på dette. Helt selvstendig trær denne egenskap frem i hans studier over
norsk andshistorie i det 18. århundred »Fra Holberg til Nordal Brun», Kra.
1917, hvor han for å finne de litterære strömninger i tiden ikke har kviet sig
for i et tillegg å lage statistikk over bökerne i henved hundred trykte
auktionskataloger og halvhundred dödsboer. Vi biblioteksmenn har derfor
håb om å hoste rent faglig berikelse fra hans og Paasches nye
litteraturhistorie, hvis billedstoff også bærer preg av Bulls evne til at dra frem ukjent
materiale fra biblioteker og samlinger.

Om selve bokutstyret er det ikke meget godt å si for nogen av verkerne.
I Aschehougs har Fröydis Haavardsholm ödelagt det utmerkede farvespill
mellem det beksvarte trykk og de valmuröde dekorationer på det varmgule
omslag ved nogen helt ubeherskede bokstaver og et ornament med en
knelende, envinget, jödisk utseende yngling med ’ fabelaktig usymmetriske
lemmer. Typerne oplyses å være anskaffet specielt for verket og består av
en storbuet, men tynd engelsk mediæval, som gjör siderne grå og kraftlöse.
Gyldendals utstyr av Elsters verk viser ingen fremgang fra omslaget til dets
danske litteraturhistorie. Trykket er dog ganske sort og kraftig, men
billed-opslagene ikke samstemt, og selve billedutvalget fullstendig kritiklöst ; en stor
del er manuskriptfacsimiler fra Kåkinds paleografiske atlas, som hverken forf.
eller billedredaktör synes å ha forstått, enn sige kunnet utnytte.

Hvor vi trenger en ny Bodoni som atter kan skape et rent og klassisk
bokutstyr.

W. Munthe.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jul 3 18:59:09 2016 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/bokobibl/1923/0213.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free