Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
182___________AXEL CHARLOT DROLSUM f
Drolsums tiltredelse i 1876 vil alltid komme til å danne tidsskjel i
Universitetsbibliotekets historie. Han var siden dets ferste chef, professor
Georg Sverdrup, den eneste som hadde satt sig store mål og lagt et klart
program. Det lykkedes han også å nå det allermeste av det han vilde.
Han fikk gjort biblioteksgjerningen til livsstilling for sine underordnede,
gjeninnfort avleveringsplikten for boktrykkerne, oprettet den norske
avde-ling, startet bibliotekets årbok og vedblev med held å serge for at dets
personale, bevilgninger, lokale og åpningstider holdt skridt med tidens krav.
Han ominnredet i 1880—90 årene efterhanden det gamle salsbibliotek da det
blev overfylt, til et slags magasinsystem ved å slå tverrbroer med
dobbelt-reoler mellem galleriene, og skaffet derved plass til det dobbelte av det
bindtall bygningen var beregnet på. Överfor den kritikk som professor C.
W. Schnitler har fremsatt (i Norske bibliotekinterierer i gamle dage, Boken
om beker I, 1926) fortjener det å fremholdes at Drolsum kun nodtvunget
gikk til dette inngrep i interiorets skjenne helhetsvirkning, som ingen kunde
beundre hoiere enn han. Ombygningen skjedde da også så skånsomt som
mulig og liketil siste stund våget han över at den vakreste sal blev bevaret
fullstendig urort. — Pietet var nettop et grunntrekk i Drolsums karakter.
Men det hindret ham ikke fra å gå nye veier da han sammen med
arkitekt Sinding-Larsen skulde planlegge det nye bibliotek i 1908. Dette er
da også blitt et meget originalt arbeide. De som har sin daglige gjerning i
det, har lett ved å feste sig ved manglene, og i hvilken biblioteksbygning
finnes ikke de? — men fremmede fagfeller har desto bedre förstått å vurdere
bygningens månge gode idéer og praktiske trekk. Og derom er alle enige
at det i forhold til prisen er opnådd utrolig meget av plass både for boker,
publikum og personale.
Byråkrat var Drolsum ikke. Han åpnet biblioteket for hver borger fra
Lindesnes til Nordkap uten överflödige formaliteter. For reglementer og
in-strukser hadde han ingen interesse. Da han tiltrådte var personalet så litet,
at de var överflödige, og da forholdene med årene blev sterre, bred han sig
ikke om nogen skriftlig fiksering av sin patria potestas. Under hans
auspicier hadde jo alle tjenestemenn i sin ungdom gjort sine ferste skridt på
biblioteksbanen.
Tross en gjerning som nok kunde kreve sin mann helt, fikk Drolsum
også tid til litteraere arbeider. Han redigerte sammen med Ludv. Daae den
norske utgave av Ernst Wallis «verdenshistorie», som vändt en sjelden
ut-bredelse i norske hjem og på sitt vis utfylte et savn. Dessuten skrev han
Universitetsbibliotekets historie til hundredårsjubileet i 1911. Derimot fikk
han ikke tid til det fedrelandshistoriske forfatterskap som alltid vedblev å
lokke ham. Hans to bind »For Norges sak» er leilighetsarbeider og losrevne
dagsartikler. Derimot kom i hans siste år brochyrene: «Norge-Danmark —
Danmark-Norge» i 1924 og «Den norske hser og flåtes bedrifter» ifjor.
Men sjelden har et forfatterskap vasret preget av en sterre indre enhet:
Det er Norges historiske aere, vår politiske rett og vår nasjonale plikt, som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
