Print (PDF) - On this page / på denna sida - Årgång XVII. 1930 ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRÅN BOK- OCH BIBLIOTEKSVÄRLDEN
73
gjennemsnitlig holdes åpne 10 V2 time daglig.
Besøket er over 70,000, og vilde ganske sikkert stige
betydelig hvis plassen tillot det. Der står hver dag
kø foran bygningen før åpningen, og overtallige
må ofte bortvises. Der kunde selvfølgelig være tale
om restriksjoner i den fri adgang til biblioteket, f.
eks. ved å avvise de studerende som benytter
lesesalen til eksamenslesning i egne bøker, men enhver
foranstaltning av denne art vil bli meget vanskelig
å gjennemføre i praksis uten å ramme berettigede
interesser.
Også kontorene er fullstendig sprengt. Serlig
følelig er mangelen på rolige arbeidsrum for
katalog-avdelingen, hvor dens meget viktige arbeider kan
foregå uforstyrret. Spesialsamlingene er også dårlig
stillet m. h. t. arbeidsplasser. Tilslut nevnes savnet
av lokaler til forskjellige tilknyttede institutter og
samlinger.
På grunnlag av den oversikt over plassmangelen
i forskjellige avdelinger som her er referert, hadde
overbibliotekaren utarbeidet program såvel for de
bibliotektekniske hovedlinjer som for de nødvendige
lokaler. Dette program, som blev oversendt
arkitekten 25. oktober 1927, har siden dannet grunnlag
for arbeidet og er i alt vesentlig opfylt i det projekt
som nu foreligger. Efter overbibliotekarens
program, som i sin helhet er inntatt i årsberetningen,
blir opgaven å skape en organisk utvidelse av den
nuværende bygning. Utvidelsen må omfatte 1.
magasiner, 2. publikumslokaler, 3. kontorer og 4.
tilknyttede institutter. Alle disse deler må dessuten i
fremtiden kunne utvides videre. Hovedfordringene
blir å vinne størst mulig plass med den størst
mulige økonomi, d. v. s. færrest mulige forandringer i
den nuværende bygning, for å kunne disponere
midlene til den mest effektive avhjelp av
plassmangelen ved tilbygning. De konstruktive
prinsipper i den nuværende bygning må fastholdes for
nybygget.
Opgaven har været økonomisk begrenset av det
beløp på 1 million kroner som er avsatt av
pengelotteriets overskudd til. utvidelsen. Dette har
nødvendiggjort resignasjon overfor mange krav og
ønsker. Men man kan dog si at det er lykkes
arkitekten å fremlegge en plan som, uten større
forandringer i det nuværende anlegg, avhjelper
plassmangelen for over en menneskealder, tillater
organisk videre utbygning, gir en billig drift og kan
utføres for det avsatte beløp.
Byggeplanene går i korthet ut på følgende:
1. Opførelse av en ny magasinfløi langs
Observa-toriegaten som pendant til den nuværende
magasinfløi.
5 f—3065.
2. En 7 meter bred tilbygning i full høide langs
sydvestsiden av den nuværende magasinfløi,
hvorved denne får omtrent den samme bredde som den
planlagte magasinfløi.
Ad. Î. Den nye fløi langs Observatoriegaten er
en kombinasjon av magasin- og lesesalsbygning.
Med de nuværende konstruksjonsmetoder er dette
i de senere år blitt meget almindelig. De mest
kjente eksempler på denne type er det nye
universitetsbibliotek i Harvard og New York Public
Library, hvis lesesal til 800 personer er lagt ovenpå
et bokmagasin i 8 etasjer. Fordelene er
iøinefal-lende: Man får det viktigste opholdsrum hevet op
i lyset, høit over gatetrafikkens støv og larm.
Plassen nedenunder blir økonomisk utnyttet og der blir
kort avstand til bøkene ved heisforbindelse.
Belastningen volder heller ingen vanskelighet, da
lese-salsgulvet kommer til å hvile på et nett av tynne
jernbjelker, som fundamenteres på fjellgrunnen og
går gjennem alle magasiner som hyllestativer.
Yttermurene blir vesentlig et skall omkring det indre
jernskjelett.
Den nye fløi kommer til å bestå av 7 lave
maga-sinetasjer (gjennemsnitlig 2,23 m.) og derover en
lesesal på 4 magasiners høide (8 m. ved veggene,
10 m. under himlingen). Av magasinetasjene skal
de 5 nederste monteres som bokmagasiner med 508
1. m. reol eller 3,556 1. m. hyllebrett, hvilket altså
tilsammen gir 2,540 reolmeter eller 17,780 hyllemeter.
Regner vi som nu 33 bind pr. løpende hyllemeter,
vil det si at der i den nye magasinfløis 5 boketasjer
er skaffet plass til 586,746 bind, hvilket efter den
nuværende årlige tilvekst skulde strekke til for
45 år.
Avissamlingen vil for sin tilvekst kunne
disponere over 6. og 7. magasinetasje i den nye fløi eller
tilsammen netop de forlangte 600 m2.
Rundt regnet skulde den foreslåtte utvidelse altså
skaffe plass til 600,000 bind bøker og 20,000 bind
aviser foruten betydelig økning av rum for
håndskrifter, karter, billeder, musikalier og folkeminne.
Dette overordentlig gunstige resultat er opnådd
ved en gjennemført økonomi i utnyttelsen av
magasinenes gulvareal. Akseavstanden mellem
bokreo-lene har således kunnet minskes fra 174 cm. i den
nuværende magasinfløi til 130 i den nye.
Hovedlesesalen over magasinene fremtrer som et
stort, oversiktlig, rektangulært rum (580 m2) med
rikelig lys fra store høitsittende vinduer på begge
langsider og på fondveggen. Langveggene
gjennem-brytes bare av enkelte glassdører til luftebalkonger
og gir utmerket plass for reoler med tilsammen 300
meter løpende hylle eller ca. 8,000 bind. Dessuten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
