Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Recensioner - Georg Leyh: Die wissenschaftliche Stadtbibliothek. Tübingen 1929. Av W. Munthe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
178 RECENSIONER
mål som i våre dager trenger sig frem i mange nye industribyer, men ennu
ikke kan sies å ha fått nogen prinsipiell løsning. Det er denne prinsipielle
side av saken som gjør Leyhs bok så interessant også for fagfeller i Norden,
hvor vi dog ikke har det her foreliggende tilfelle.
Spørsmålet er kort og godt: Hvordan skal en moderne handels- og
industriby på over 250,000 innbyggere, som ikke har noget nasjonal- eller
universitetsbibliotek å støtte sig til, innrette sitt bibliotekvesen? Mannheim,
Badens største by, hadde naturligvis forskjellige tilløp til biblioteker. En
praktfull biblioteksal i rokokko oppe på det gamle slott, kjent gjennem mange
avbildninger, hadde i 1860årene gitt anledning til dannelsen av en offentlig
bibliotekforening og til et par større gaver, men manglet naturligvis midlene
til å utvikle sig til et virkelig borgerbibliotek. Som det ofte går med berømte
bibliotekinteriører når de blir for trange, så gikk også her den skjønne
biblioteksal fra å være en stimulus for bibliotekstanken over til å bli en
hindring for videre utvikling. Følgen var fremveksten av særbiblioteker knyttet
til byadtninistrasjonen, skoler, teater, museum og fremforalt til den nye
handelshøiskole. Et populært folkebibliotek var også blitt oprettet; men
allikevel hadde man en sterk følelse av at viktige kulturinteresser blev
forsømt. Forslag fra interesserte blev innsendt, professorer blev rådspurt,
komitéer blev nedsatt, utkast til samarbeide blev fremsatt og program m for en
centralkatalog blev vedtatt, men resultatet uteblev. — Så henvendte magistraten
sig til direktør Leyh. Og han avgav efter studier på stedet den utredning
som her med enkelte tilføielser foreligger i trykken.
Dr. Leyh trekker først op den historiske utvikling i Mannheim, redegjør
derefter for forholdene i andre tyske byer, belyser utviklingen av det tyske
bibliotekvesen og henviser til bibliotekenes veldige betydning i amerikansk
samfundsliv. Med stor veltalenhet viser han at industri- og handelsby ene
slett ikke er dårlig jordbunn for biblioteker, som mange synes å mene.
Både i Tyskland og i Amerika er det industricentrene som går i spissen:
Ingeniører og teknikere, de fagutdannede handelsmenn, de talrike
praktiserende jurister og læger, de høiere skolers lærere, kort sagt de
representanter for videnskap og intellektuelle erhverv som samles i et moderne
industricentrum, — alle trenger de et stort og arbeidsdyktig bibliotek for den
litteratur som ikke hører hjemme i et almindelig folkebibliotek, der først og
fremst må ta hensyn til folkeoplysning og almen utdannelse. Et
»enhetsbibliotek» er efter Leyhs mening en naturlig løsning i byer med et
viden-skapelig statsbibliotek ved siden, eller med under 100,000 innbyggere; men
når forholdene blir større, må man organisere bibliotekvirksomheten på to
linjer, én avdeling beregnet på massespredning av almindelig kulturell
lesning, og en annen med en høi spesialvidenskapelig standard. Både utlån
og lesesaler bør være adskilt, men den øverste administrasjon bør være felles
og ligge i hendene på en chef som er kvalifisert til leder av et
videnskape-lig bibliotek. Personalet ved folkebiblioteksavdelingen med dens filialer og
særopgaver må naturligvis ha den for dette arbeide nødvendige utdannelse,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
