Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Recensioner - Georg Leyh: Die wissenschaftliche Stadtbibliothek. Tübingen 1929. Av W. Munthe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180 RECENSIONER
hver eneste landsdel og hvert større dalføre, og til det nye centralorgan for
disse interesser, tidsskriftet »Heimen» som utgis av Landslaget for
bygde-og byhistorie under redaksjon av professor Oscar Albert Johnsen. Det
tillegg til overlæge Schweigaards bibliografi over Norges topografi for årene
1917—27 som sønnen bankchef Nils Schweigaard nu har samlet og trykt,
kan derfor være sikker på å bli mottatt med takk og glede av et stort
publikum, som strekker sig langt utover de egentlige fagmenns krets.
Det fortjener bibliografien også; det er et udmerket arbeide
førstebibliotekar Sommerfeldt her har utført. Man får et begrep om det store
opbud av tålmodighet og flid som denne bibliografi representerer, når man
hører at den teller ca. 7,500 titler, hvorav efter mitt overslag 18 % utgjør
selvstendige skrifter, 13 % er trykt i lokalhistoriske tidsskrifter og 30 % i alle
slags andre publikasjoner, mens ca. 37 % var skjult i dagspressen.
Dette avisstoff er nytt. Hovedverket fra 1918 omfattet bare bøker og
tidsskrifter, og pressestoffet er det selvfølgelig, som — i forbindelse med en
oversiktligere ordning med hver titel på ny linje —, bringer tiårstillegget
op i 250 sider, bare 41 sider mindre enn hovedbindet. Nu kan der
naturligvis innvendes at en sådan udvidelse tilslutt vil sprenge verket, og at det
meste av det nye stoff ikke har varig verdi. Men på den annen side har
selvfølgelig Sommerfeldt foretatt et kritisk utvalg — som om nødvendig kan
gjøres skarpere næste gang —, og enhver som har sysslet litt med
lokalhistoriske undersøkelser, vet at avisenes kildestoff kan man ikke undvære.
Som et lite eksempel fra min egen erfaring kan nevnes at oberst M.
Eck-hoffs dagbok over professor I. C. Dahls berømte Norgesreise i 1826 bare er
offentliggjort i Morgenbladets søndagsnummer 1901, og at originalen visstnok
er tapt. Dengang hadde vi ikke nogen topografisk bibliografi over avisstoffet,
og det kostet mig en mengde spildt arbeide og hodebrudd å finne frem til
det igjen. La oss derfor glede oss over avisstoffet så lenge det er utvei til
å ta med et utvalg av det viktigste.
Inndelingen av stoffet er ordnet efter fylker og innen dette efter
herreder i den offisielle rekkefølge. Jeg tror nok at det hadde været lettvintere
om herredene hadde været stillet alfabetisk innen fylket, men da de gamle
underavdelinger av fylket, fogderiene, skjønt ophevet offisielt, ikke kan
undværes for den del av litteraturen som omfatter disse gamle historiske
inndelinger, har ordningen den fordel at denne mellemgruppe nu kommer på
riktig plass i forhold til de efterfølgende herreder.
Jeg har anvendt adskillig tid på å finne feil i boken. Men utbyttet
har været meget magert. Det er naturligvis galt at Orkerød på Jeløen er
kommet under Borre på den annen side av fjorden, og at Rauhellern
turisthytte på Hardangervidda (i Opdal) er opført under Gol; men da begge navn
står i registret, vil allikevel benytterne finne frem til dem.
En stor mangel er det derimot at all litteratur om hovedstaden også
er utelatt i det nye tiårstillegget, uaktet den store Oslobiografi, som var stillet
i utsikt fra annet hold, fremdeles ikke er kommet. Forhåbentlig vil det bli
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
