Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Wilhelm Munthe: Norsk forening for bokkunst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORSK FORENING FOR BOKKUNST
Av
WILHELM MUNTHE, Oslo
OGSÅ PÅ BOKENS OMRÅDE hadde 1890årene været en rik
opgangstid i Norge. Verker som »Norge i det 19de århundrede» og
kunstnerutgaven av Snorres kongesagaer hadde særlig stimulert
selvfølelsen og vakt interessen for bokens skjønnhet, Og den 14. mai 1900
samledes endel kunstnere, bokhåndverkere og bibliofiler for å stifte »Foreningen
for norsk bokkunst». Innbyderne var malerne Thorolf Holmboe,
Gerhard Munthe og Erik Werenskiold, forlagsbokhandler William
Ny-gaard og boktrykker Herman Scheibler samt kunstindustrimuseets
direktør H. A. Grosch og chefen for Norges geologiske undersøkelse dr. Hans
Reusch. Det er sikkert de to siste som er planens ophavsmenn: Grosch
så dannelsen av en slik forening som et ledd i sitt elskede museums
praktiske opgave for å høine kunsthåndverket, og den eiegode Reusch var en
varm bokvenn i alle ordets betydninger. Han var sterkt Ruskin-påvirket og
samlet som fritidsyssel både gode, vakre, kuriøse og sjeldne bøker med
samme giede og samme mangel på begrensning. Han var selvskreven til å
bli foreningens første form ann.
Når foreningen valgte uttrykket »bokkunst» istedetfor »bokh ånd verk»
som de eldre søsterforeninger i Sverige og Danmark, var dette ikke noget
tilfelle. I lovene het det at foreningen skulde ha til opgave å utvikle kunst
og smak bl. a. ved utgivelse av bøker under kunstnerisk ledelse, og at dens
syvmanns »råd» skulde sammensettes av minst 2 bildende kunstnere og 2
bokhåndverkere. Dr. Reusch fremhevet også i sin innledningstale at
foreningen måtte søke virksom medvirkning hos kunstnerne som jo var de der
hadde evnen til å yde noget nytt og kunstnerisk verdifullt på dette område ;
de skulde anspore ved sitt initiativ og veilede ved sin dorn. Hovedsaken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
