Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Romaner og dikt 1933. Bokmål. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1 9
i &
Den ensomme landsgutts slit på kramboden, hans søndager ved
kjøbmannens bord, besøkene i «lystskogen» og på den beryktede
Vestasal - senere hans begivenhetsrike ferder som reisende for
det store handelshus, er troverdig og overbevisende skildret.
Forfatteren har både den sikre kulturhistoriske viden som skal
til for å skape et miljø fra gammel tid, og den fantasi som
trenges til å levendegjøre det. Hans bok Opfrisker i erindringen
den tenke- og følemåte som var almindelig like til op i 90-årene:
den sterke foreldreautoritet, barnas troskap mot hjemmet, den
regelmessige kirkegang, det hårde, plikttro arbeide og
nøisom-heten hos unge mennesker - altsammen nu foreldede begreper
sammen med det tåpelige standssnobberi, brutaliteten overfor
underordnede og den umåtelige brennevinisbeljing selv mellem
skikkelige folk.
Anton Amundsen beskjeftiger sig også med
kjøbmanns-st anden i gammel tid; hans bok er en krønike om det
Kihl-johnske handelsdynasti i Sørlandsbyen. Men han ser på tingene
med et humoristisk blink i Øiet, og i motsetning til «Dengang»
er «De K i h l j o n e r» en meget munter bok. Historien om
Jon fra Kilen, husets grunnlegger, er temmelig grovkornet; her
stikkes såvisst ingenting under stolen, den store manns brutalitet
og kraftige livsappetitt skildres med største tydelighet. Men det
kan ikke nektes at han har dimensjoner, og sønnen David, som
selskapelig sett er mere akseptabel, fyller ikke helt i hans stol.
Også han slår dog lystig til skaglene, og der gror en rekke
pussige historier og saftige legender op om ham og hans tro
drabant, kokken Peder Bilbao. Amundsen er til å begynne med
dyktig Hamsunsk i sin stil, men blir efterhånden mere
selvstendig.
Barbra Ring beveger sig i en høiere sfære; hennes
«Elven strømmer» handler om embedsmanns-aristokratiet
og dets romantiske familiehistorier - ja, litt inngiftet dansk
adel gir ytterligere forgylling til det fine selskap. Boken er hvad
man kaller «en hyggelig familieroman», den har en del fikse
iakttagelser, men er ellers uten dybde og ekthet i
menneskefremstillingen.
Ingeborg Møller har hentet stoff til sin roman «L i
n-d e b y» fra herregårdslivet omkring 1800-tallet - særlig kon-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
