Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Romaner og dikt 1934. Bokmål. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
senere bøker tilbake til 80-årenes sociale og politiske bevegelser
i Trøndelagen. Hovedpersonen er en bondegutt som i vuggegave
har fått en sterkt utpreget sans for rett og urett. Skjønt selv
velsituert og forkjelt av skjebnen lider han under den store
forskjell mellem fattige og rike, og nærer fra ungdommen av
planer om å komme med blandt de styrende i landet for å rette
på det som er skakt og vrangt i samfundet. Lars søker derfor
skoler for gjennem kunnskap og viden å slå sig frem til makt.
Hans ubestemte lengsler antar dog først fastere former efter at
han som lærer i en trøndersk småby kommer i forbindelse med
Endre Ingvarsen, en journalist som har vært i Amerika og
innsuget anarkistiske idéer. Ingvarsen er bokens interessanteste
og best skildrede figur; forfatteren har her utvilsomt hatt i
tankene den engang kjente forfatter og anarkist Arne Dybfest.
Dybfest var født i Trondheim, kom tidlig på kant med
samfundet, drog til Amerika og overvar der bl. a, hengningen av de
fire Chikago-aniarkister i 1887, en begivenhet som gjorde sterkt
inntrykk på ham. Hjemkommen sluttet han sig til åtti-årenes
bohemelitteratur og utgav et par kunstnerisk vellykkede bøker
innen han ennu ganske ung berøvet sig livet. De ytre
omstendigheter i Endre Ingvarsens liv er omtrent de samme, karakteren
derimot er vel resultat av fri diktning. Veik, degenerert og
overforfengelig nytter Ingvarsen de anarkistiske idéer bare i sin
kyniske egoismes tjeneste. Men i bondeguttens friske sinn slår de
røtter og gror. Med begeistring kaster Lars sig over forfattere
som Krapotkin og Proudhon, han preker og agiterer og er snart
en kjent skikkelse i Trøndelagens bygder. Uten å ense latter og
motbør går han sin vei mot det mål han har satt sig. Men så
kjører han sig fast og er nær ved å kantre på det skjær som
er blitt så manges skjebne — forholdet til en kvinne. Han
møter en dame, langt eldre enn han, en oprører som han selv,
og hun åpner for ham til en ukjent verden, en høiere kultur,
en forfinet og dog uredd kvinnelighet. Med spenning følger man
striden i Lars’s sinn mellem dragningen mot denne verden og
troskapen mot hans mål, som ikke tillater ham å la sig stanse
og binde. Det ender med katastrofe, men forfatteren lar skinne
igjennem at for Lars betyr denne bare et nytt utgangspunkt. Han
kan ikke fornekte det sterke instinkt som er ham medfødt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
