Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Romaner og dikt 1934. Bokmål. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 12 —
Også Sigrid Undset s nye bok «Elleve år» beveger
sig i 80—90-årene, men riktignok i et vidt forskjellig miljø.
Boken er selvbiografisk — Sigrid Undset forteller om sin
barndom til hun er 11 år gammel. Vi har i de siste år lest månge
bårne-skildringer, den ene finere enn den annen, både på norsk
og på fremmede sprog. Og så kommer her en som er helt
original, som ikke minner om noen annen i verden enn sin egen
forfatter. Sigrid Undset forteller så naturlig, så ukunstlet at vi
glemmer hvilken stor kunst det er å være så naturlig. Hun
legger ikke an på å holde en bestemt stil; snart ser vi verden
gjennem barnets øie, snart hører vi den modne fortellers erfaring
og visdom gjennem kommentarer til bokens begivenheter. Bokens
største styrke ligger i den uforbeholdne ærlighet hvormed den er
fortalt, Sannferdighet til det aller innerste, det er det inntrykk
den efterlater. Det er en egenskap som ikke er alle gitt, der
skäl intelligens og psykologisk kunnskap for å være helt ærlig;
men Sigrid Undset har det ait sammen. Usentimental, næsten
barsk, med overlegen likegyldighet for andres mening legger
hun kortene på borde. Og fordi hun er et så betydelig og
eien-dommelig menneske, en så klok iakttager av ydre og indre
fenomener, fordi hun har den vareste, ømmeste sans for sjelelig
kvalitet, fengsler hennes erindringsbok som den beste roman. —
«Ingvild» kailer forfatterinnen sitt barnlige jeg — navnet er vel
dannet efter hennes far, arkeologen Ingvald Undset. Lille
Ing-vild har erindringer helt tilbake til to-årsalderen, dengang hennes
foreldre ennu bodde i Danmark hos hennes mors slektninger.
Siden blir hennes far ansatt ved Universitetet i Kristiania, og
familien bor oppe i Lyder Sagens gate, hvor det gamle huset,
nr. 10, ennu ligger uforandret i sin have. Her oppe myldrer
det av barn, og her går leken fritt i villahavene oppe på høiden,
hvorfra utsikten dengang var fri over kål- og turnipsakrene hvor
nu Jessenløkken ligger, innover sletten med de trebevokste
knauser op mot Frogneråsene. Men farens sykdom virker litt
efter litt store forandringer i familiens kår. Det er som skyggene
samler sig om det lille hjemmet. Med fortrinlig psykologisk
sans forteller Sigrid Undset hvordan Ingvild verger sig mot den
triste virkelighet ved å lukke øinene for den. Inntrykk fra
skole-og kameratliv, fra en utstrakt og broket lesning hjelper henne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
