Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Romaner og dikt 1934. Bokmål. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Ved Bjørnsons 100års-jubileum hadde jeg fra et utklipningsbyrå
bestilt Bjørnsoniana; jeg ventet å få noen hundre utklipp, men i
løpet av en måneds tid blev jeg utsatt for en ustanselig
styrtregn, som laget ren oversvømmelse i mitt arbeidsværelse: foruten
noe slikt som en 500 utklipp fra danske, svenske, tyske og andre
utenlandske aviser kom det adskillig over 2 000 utklipp fra
Norge. I de norske var det av særskilt interesse å legge merke
til at så å si hver eneste lokalavis i vårt vidtstrakte land kunde
fortelle om hvad Bjørnson hadde sagt og gjort den gang han
var der i bygden eller byen, — overalt hadde han ferdes og
overalt var det blitt husket og fortalt videre fra slekt til slekt.
Utklippene gav et overveldende inntrykk av ikke bare hans ry
og hans makt over det norske folk, men også av hvor uhyre
meget det rundt omkring i Norge kan samles inn av beretninger
om ham og av brev fra ham; og dessuten viste disse utklippene
at en slik innsamling virkelig bør finne sted: Det som Bjørnson
har sagt eller skrevet, inneholder bestandig noe personlig,
egenartet, levende; han er aldri banal, han kan alltid svare til hvad
han selv sa til Holger Drachmann:
Om tit lidt skødesløst din streng du slog,
hvor der er rigdom, kan jo kuttes av.
En kæmpes lader alle små-trold klandre.
Jeg ælsker dig; du er ej som de andre.
Næsten enda rikere enn i avisartiklene strømmet Bjørnsons
«tanker, harm og jubel» ut over verden i de utallige brev han
skrev. Han brukte selv å si — som en spøk med litt alvor i —
at hele diktergasjen gikk med til brevporto. Så umiddelbart, så
raskt og levende, så uoverveiet, impulsivt og stemningsrikt som
Bjørnson har knapt noen annen av våre litterære berømtheter
utlevert sig og gitt sig hen i sine brev. Hans epistler er ikke
bevisste kunstverker som Alexander Kiellands, men de
har øieblikks-friskheten over sig; ordene hopper — for å bruke
et uttrykk av Olaf Bull — likesom like fra et hjerte, aldeles
avklædd både skrift og sværte. At Bjørnson rent kvantitativt er
den største av våre brevskrivere, kan det vel ikke være tvil om;
men han er det også kvalitativt, for så vidt som han er den
rikeste personlighet av dem alle, og den som åpenbarer sig mest
uforbeholdent.
Av brevene fra ham har vi her i Bjørnson-rummet dessverre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
