Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Verden rundt med faglitteraturen. Av bibliotekkonsulent Arne Kildal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
borgere, friheten fordrer tenkende.» Og ved en annen leilighet
utbryter han: «Ditt legeme er bundet til Norges klipper, men
din ånd er skapt til fritt å flyve mellem himmel og jord.»
Så sterk var Wergelands tro på nytten av den
kunnskapsbefordrende lesning at han i 1842 åpner sin egen privatboksamling
i Grotten til bruk for «arbeidsklassen i Kristianias vestlige
forsteder og omegn». Og han motiverer denne sin handling når han
kort efter skriver: «Der skal ligge en god bok over daglønnerens
hylle på Ruseløkbakken, i Pipervigen og i Samuelskrogen, og
Briskebymanden kan nu finnes utenfor sin hytte søndagsaften
med et hefte i hånden. Den sæd som således såes vil likesålitt
ganske forsvinne som den der kastes utover marken. Hvert korn
kommer vel ikke igjen, men dog mange nok for ikke å kalle
forsoket unyttig ...»
Fra Wergelands tid har vi da her i landet drevet et bevisst
og systematisk arbeid for å gi folket som helhet anledning til å
lese den kunnskapsgivende litteratur, og i de senere år er
arbeidet utvidet så publikum også får veiledning i hvad det
skal lese og hvorledes det skal lese. Efter som årene er
gått og alle Iag av befolkningen har fått andel i og ansvar
for samfundsarbeidet, er det blitt mer og mer tydelig at det
er størst mulig kunnskap og viden for alle borgere som må være
målet. «Kunnskap er makt» er slagordet, mottoet som
samfundene må tro på og følge om de vil nå videre på fremskrittets vei.
I betraktning av den utvikling som er foregått og de økede
krav som blir stilt til oplysning og kultur, er det rimelig at
oplysningslitteraturen, faglitteraturen selv har gjennemgått en
utvikling og er vokset både i omfang, i utstyr og utseende, og i
innhold. Ser vi på den kunnskapsgivende litteratur som kom ut
for 100 år siden og stiller den ved siden av den som kommer nu,
vil vi finne en veldig forskjell i alle disse henseender. I 1850
utkom det i alt under 200 bøker og i 1932 var tallet henimot
2000. Av fagbøker som er notert i bokhandelens julekatalog iår er
det ikke mindre enn 279 bind. Og det er, vel å merke,
udelukkende norske bøker. I tidligere dager kom jo som bekjent
vår faglitteratur fra Danmark for den vesentlige del, med dansk
stil og sprog, men i de senere år er det blitt en nasjonal
produksjon.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
