Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - To bibliotekjubileer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
To bibliotekjubileer.
Det eldste folkebibliotek i landet, det ærværdige Deichmanske
bibliotek i Oslo, feiret 12. januar sitt 150-årsjubileum. Det var
ved testamente av 28. februar 1780 kanselliråd Carl Deichman
skjenket Kristiania by sitt bibliotek på 6 000 bind og sine
samlinger av manuskripter og mineralier. Bøkene blev stillet op i
den gamle overhoffrettsgård, den senere, nu nedrevne stiftsgård,
og blev åpnet for publikum 12. januar 1785.
I månge år kom det til å føre en ubemerket tilværelse.
Biblioteket var lite søkt, og den nye eier, kommunen, la ikke for dagen
noen interesse for det. Noe høvelig lokale hadde det heller
ikke og i årenes løp vandret det omkring fra det ene bosted til
det annet, inntil det i 1894 havnet i «Eventyrgården» i Kristian
IVs gate, hvor det kom til å bli i en menneskealder.
Det var i dette lokale det gamle bibliotek skulde komme til
å opleve en renessanse. Og det skyldtes den nye chef, Haakon
Nyhuus, som i 1898 var blitt ansatt som bibliotekar. Han
åpnet biblioteket for de brede Iag, og ved siden av kanselliråden,
sier chef bibliot ekar Arnesen i et jubileumsintervju i «Diagbladet»,
er det ingen annen som har hatt så stor betydning for
institu-sjonen som han. Det er d e to navn som lyser over Oslos
bybibliotek. Hr. Arnesen forteller videre om Haakon Nyhuus:
«Så drog han til Amerika, hvor han opholdt sig i 7 år. Der
blev han først pilletriller i et apotek og dumpet senere inn i
bibliotekvirksomheten og viste sig å være en ’Strålende
bibliotek-mann, en nøktern og flink administrator. Da han kom hjem
igjen fikk han med små pengemidler og lite personale, som
dess-uten manglet øvelse, sving på tingene. Han innførte det moderne
engelske og amerikanske system for ordning og katalogisering av
bøkene, han innførte nye utlånsmetoder, oprettet lesesaler og
ungdomsavdelinger og gikk til en radikal förnyelse av
bok-bestanden. Riktignok rakk han ikke å få gjennemført sitt arbeid
i alle detaljer, det er først i våre dåger at vi er blitt ferdig med
efterarbeidet, men når han ikke kom så långt skyldes det de
omstendigheter som han måtte arbeide under. Det er også hans
fortjeneste at Deichmanske bibliotek blev mønstret for alle
folkebiblioteker i Norge, som innførte hans prinsipper. Også i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
