Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Biblioteklære - Filosofi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BIBLIOTEKLÆRE.
Fiskaa, Haakon. Skrevne og trykte nyhetsblad. Katalog over blad
fra og om Norge, dessuten over trykte blad fra andre land i
Universitetsbiblioteket i Oslo. 1934. 2.00, 1.80. U. B.
■ Man regner gjerne den norske presses begynnelse til 1763 da Norske
Intelligenz-Seddeler utsendte sitt første nummer. Før den tid skjedde
ny-hetsformidlingen gjennem skrevne og trykte flyveblade. Meget av dette
stoff er gått til grunne, og det lille som er i behold kj ennes oftest bare fra
ett eneste eksemplar og er ingensteds gjort til gjenstand for samlet
behandling for vårt lands vedkommende før i foreliggende bok. Fiskaas
fremstilling er meget omhyggelig. Efter en innledende översikt på 39 sider,
kommer en utførlig beskrivelse av de 137 numre det har lykkes ham a
opspore av skrevne eller trykte flyveblade fra og om Norge. Boken
av-sluttes med en beskrivelse av 183 utenlandske flyveblade, som finnes i
Universitetsbiblioteket i Oslo. A. A.
Tynell, Knut. Om studier och hjälpmedel vid studier. En handledning
red av . . Sthm. 1934. ill. 4.75, 3.80. A. B.
Boken er kommet som en meget passende innledning til en ny
populær-videnskapelig serie: Orientering i aktuella ämnen. Ved sitt formål faller
boken i noen grad sammen med Lauritz "Nielsen’s Vejledning i
biblioteksbenyttelse og almindelig bibliografi (anm. i F. F. XVI, 1931, s. 107). Den
begynner med en redegjøreise for Sveriges biblioteker, deres historikk og
bruk. Derpå følger et avsnitt om opslagsbøker, tidsskrifter og bibliografi,
herunder en översikt over svenske fagbibliografier. De næste avsnitt om
arkiver og om universitetenes seminarøvelser er av mindre interesse i
norske biblioteker. Derimot er der all grunn for oss til å studere meget nøie
det 5te avsnitt: Självstudier efter skoltiden. Folkbildningsorganisationernas
arbetsmetoder. Nettop på dette område står jo vi långt tilbake for
svenskene. A. A.
FILOSOFI.
Eriksen, Richard. Hvad er mennesket? 1934. 5.00, 4.25. A.
Det er efter sitt anlegg en meget betydelig bok den k jente förf. nu har
utsendt, Hänfremlegger her egentlig summen av hele sin religiøse
livs-betraktning, idealistisk utformet til en’ omfattende vurdering av
kulture-mennesket i dets moderne svakhet og styrke: Dette hans siste arbeid er
kanskje særlig typisk for arten av hans forfatterskap både i positiv og
* = meget skikket for folkebogsamlinger, f = passer nærmest for større boksamlinger,
•}•* = meget verdifullt arbeide,’ men passer nærmest bare for større boksamlinger, u —
passer også for modnere ungdom. Anmeldernes navn er anført til slutt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
