Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Filosofi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 55 —
negativ retning. Man lærer ham å kjenne både efter hans sterkere sider
og i hans begrensning eller mangler. Eriksen er mere idealist enn
begavelse. Ut fra denne sin grunnegenskap stiller han sine problemer, og i
overensstemmelse hermed behandler han dem. Men følgen er at
problemstillingene i sitt dypeste utgångspunkt mangler den avgj ørende orientering,
og analysen under den fremadskridende tankeføring stanser op i overfladisk
tilfredshet med tilvante besvarelser, når de bare gir uttrykk for den
religiøse idealisme, som ligger ham i blodet. Men nettop i kraft av disse
egenskaper blir Richard Eriksen en förf. som vinner sin egen utstrakte
Iese-krets. Gjennemsnittsidealismen kommer hos ham til uttrykk på en sådan
mate, at spissborgerligheten her beundrende kan gjenfinne sitt eget vesen
i filosofisk ophøiet skikkelse. Omfattende interesser, betydelig
litteratur-kjennskap, en jevn og likefrem stil er egenskaper som i betydelig grad
kommer fremstillingen til gode.
Boken bør anskaffes av folkebibliotekene såvel i byene som utover
landsbygden. Overalt vil den virke i høi grad sympatisk på en tallrik
skare av lesere. </. D. L.
Freud, Sigmund. Nytt i psykoanalysen. På norsk ved Kristian
Schjelderup. 1934. 5.85, 5.00. G.N.F.
Freud er nu en mann på over sytti år. Alderen har fritatt ham for
enhver forelesningsplikt, og han optrer ikke lenger som taler. Allikevel
har han sendt ut et nytt bind forelesninger. De gir en fortsettelse, revisjon
og avslutning på forf.’s hele tidligere livsverk. Han vender sig til den
store almenhet og venter innenfor denne lesekrets å finne en noe
tilbake-holdende, men ganske visst velvillig interesse for den psykoanalytiske
be-traktningsmåte. Boken blev ferdigskrevet sommeren 1932. Den norske
oversettelse er besørget av Kristian Schjelderup med hans kjente
sprog-dyktighet og stilsans. Første avsnitt bærer overskriften: Revisjon av
drømmelæren. Nu er Freud selv av den mening, at han har meget lite å
revidere. Han kunde for så vidt likeså gjerne ha sagt: Repetisjon av
drømmelæren. I øvrig fremhever han, at det bare er enkelte formler som
er blitt alment kjent, deriblandt slike, som han aldri har hevdet, f. eks. at
alle drømmer skulde være av seksuell natur. Bokens annet ho vedavsnitt
heter: Drøm og okkultisme. Freud gjør her rede for en del tilfeller som
peker i den retning, at halvbevisst eller ubevisst forestillingsstoff ved
skjult tankeoverføring kan omsette sig i drøm eller viljesimpuls hos et
annet menneske.
I de følgende kapitler behandles særlig dannelsen av det såkalte
«over-jeg», angstlidelsene og sluttelig den legemlige og sjelelige fremvekst av
kvinneligheten til normal seksualfunksjon. I et eget avsnitt redegjør Freud
endelig også for de erfaringer han har gjort om psykoanalysens
helbredende virkninger. Han mener resultatene hverken gir grunn til å prale
eller til å skamme sig over dem. Bokens siste kapitel har titelen: Om
verdensanskuelse. Det inneholder et livsopgjør av en mann, som i sin
alderdom har fått gjennemgå efterkrigstiden i all dens brutale elendighet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
