Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Samfundslære - Sprog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 60 -
Worm-Muller, Jacob S. Venstre i Norge. Av Jacob S. Worm-Muller,
Arne Bergsgård og Bernt A. Nissen. 1933. ill. 7.50, 6.40. NL
Dette verk er utgitt efter tiltak av Norges Venstrelag til lagets
femti-årsjubileum januar 1934. Worm-Miiller skriver 32 s. om «Hvordan venstre
blev til», Bergsgård 177 s. om «Vinstre fra 80-åra til 1905» og Nissen 154 s.
om «Venstre efter 1905». Boken er skrevet av venstremenn for
venstre-menn. Den handler mest om partiets politikk og indre politiske
brytnin-ger, lite om dets organisasjon, og fremstillingen er preget av stolthet over
og tro på venstres innsats. Dette gir nødvendigvis en viss ensidighet —
tross forfatternes velgj ørende videnskapelige skolerthet. Men partiets saga
er også av stor interesse for ikke-partifeller, for venstre har nu engang
vært ledende både i unionspolitikken og i den indre demokratiske utvikling
i vårt land.
Boken har navneregister og er friskt og greit skrevet. Den kan trygt
anbefales historisk-politisk interesserte. H. V.
Bugge, Kristian. Folkeminneoptegnelser. Et utvalg. Oslo. 1934.
(Norsk folkeminnelag. 31). 5.00, 3.75. NL
Folkeminnelagets bøker har oftere vært omtalt i dette tidsskrift, men
det er ikke svært månge av bibliotekene som har tegnet sig som
medlemmer av Laget, og derved sikret sig dets skrifter til en billig pris. Nu er
kanskje flere av disse bøker ganske sterkt lokalt farvet, både i form og
innhold, men denne boken — nr. 31 — er anderledes, idet den inneholder
optegnelser fra hele landet. Forf., lektor Bugge i Ålesund, som døde for
noen år siden, var gjennem 30 år en ivrig samler av norsk folketradisjon,
og arbeidet dessuten iherdig med å bearbeide og utgi sitt store materiale.
Men han var en optatt skolemann og rakk bare med mindre arbeider, og
da ved hans død hans samlinger kom i offentlig eie, vilde Laget gjennem
et utvalg gjøre sitt til at det blev mere kjent hvad Bugge hadde utrettet.
Der lå ferdig en samling sagn, greit og tiltalende fortalt, der var særlig
en del merkelige og levende sagn nordfra. Videre tok man med en del
mindre arbeider, hvor Bugge hadde stillet sammen sine optegnelser om
overtro ved fiske, om påsken og om noen halvglemte høitidsdager,
Trono-kvelden og Gregoriusdagen. Egentlig var det folkelig tro Bugge
interesserte sig for og ikke sagnene. Just fordi denne boken har stoff fra flere
kanter av landet, kan den anbefales som en representativ samling av norske
folkeminne. Er man medlem av Laget, får man denne boken og en
samling fra Hardanger, som kommer nu i høst, for 5 kr. R. Th. C.
SPROG.
Hope, B rigt. Hvorfor jeg blev riksmålsmann. Hvorfor jeg er det. 1934.
3.00, 2.55. A.
Prost Hope gir i sin bok en rolig og saklig översikt over de
beveg-grunner som har bestemt hans syn på sprogstriden i vårt land. I fyldige
og upartiske anførsler legger han til rette hvorledes han, tross sin natur-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
