Print (PDF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 72 —
hver tidsalder har ifølge Friedell sin «platoniske idé, den tanke som drev
denne tidsalder og var dens sjel». Og «nøkkelen» til denne tidsalderens
sjel gir «de store menn», især videnskapens, kunstens, filosofiens og
religionens store menn.
Det blir da ikke beretningen om seder og skikker, men kunstens og
filosofiens historie som inntar den bredeste plass i Friedells historie. Dette
gjør at den ikke blir snarlest, selv om den sprudler av gårde i flott og
feiende stil. Dertil kommer også at Friedells stilistiske yndlingsform er
paradokset. Ustanselig fyrverkeri tretter. Ait i ait passer Friedell best
for et publikum a la «Samtidens», altså for noelunde beleste folk — de
være nu studerte eller selvlærte. Men for dem er han både sund og pikant
kost; dem vil han avvekslende blende og berike, ergre og egge.
Oversetteisen er god. H. V.
Hauge, Yngvar. Fra herregården og fra bruket. 1934. ill. 11.00,
9.35. A.
Det norske lesende publikum har i de siste år stadig mer fått smak for
litteratur som handier om personligheter som har levet, om hendelser som
har skjedd, kortsagt for historie. Og forlagene har forlengst blitt var dette.
Yngvar Hauges store og vakkert utstyrte bok om norske herregårder er et
typisk eksempel på at populærhistoriske arbeider tar til å gjøre sig stadig
mer gjeldende på bokmarkedet. Förf. har tätt for sig en rekke herreseter,
verksgårder og store bruk og skildret deres historie gjennem flere hundre
år. Det er et takknemlig emne, det følger jo alltid prakt og glans med
herregårdene, og deres eiere har ofte vært merkelige og interessante
personligheter, noen av dem har spillet en betydelig rolle i vårt lands historie.
Men Hauge har ikke blitt stående ved personligheter og herregårdsfestivitas,
han trenger inn til selve grannlaget for brukenes og bedriftenes liv og gir
fengslende og interessante glimt av viktige sider av norsk næringsliv
gjennem århundrer. Vi får høre om skogeiendommer, sagbruk og trelastutførsel
som grunnlag for enkelte herregårder, om jern- og glas s verk og om rene
jordbrukseiendommer. Det hele er fortalt med liv, enkelt og underholdende.
I Hauge har vi virkelig en populærhistorisk beretter av høi klasse med
særlige evner til innlevelse i fortidens miljø. Hans «kultur-billeder» bør
bli til giede og berikelse for et stort publikum. A. O. J.
t*Ortega y Gasset, Jose. Massenes oprør. Overs, av Lorentz Eckhoff.
1934. por. 7.50, 6.40. G. N. F.
Det er ytterst sjelden at spanske bøker oversettes til norsk. Man må
derfor yde både forlag og oversetter sin anerkjennelse for dette tiltak.
Ortega er en av førerne for nutidens spanske åndskultur. Han er professor
i filosofi ved universitetet i Madrid og lederen av et litterært tidsskrift.
Foreliggende bok er en sammenhengende rekke av socialpsykologiske
essays, som stiller sig den opgave å gi en kritisk bedømmelse av Europas
kultursituasjon nu for tiden. Forf. representerer den fremskrittsvennlige
liberalisme og stiller sig kritisk avvisende til de forskjellige
diktatur-systemer. Han tar sitt utgångspunkt i det forhold ved nutidskulturen, at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
