Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Historie - Geografi og reiser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 74 —
Dette var Gustav Storms oversettelse fra 1899. Änne Holtsmark
oversetter:
Da kong Olav så flokkene ordnet sig, og merkene kom op foran
høvdingene, spurte han: «Hvem er høvding for den hæren som er bent imot
oss?» De så til ham at der var kong Svein Tjugeskj egg med danehæren.
Kongen svarte: «De blautingene er jeg ikke redd for, det er ikke noe mot
i danene. Men hvad er det for en høvding som følger merket der ute på
høire hand?»
Er ikke dette ganske annen levende og moderne norsk? Litt av den
gamle damen vi eldre er vant til å betrakte som «sagastil», går riktignok
tapt, men innholdet kommer oss til gjengjeld meget nærmere. I enda høiere
grad gjelder dette oversetteisen av skaldeversene. Som gutt hoppet jeg
alltid over dem når jeg leste Snorre; de var ikke til å forstå. Og også
siden har det vært et tiltak å ta dem med. Nu er de översatt efter det
hovedprinsipp at meningen først og fremst skäl bli tydelig.
Storms mange noter under siden er sløifet i denne utgåve. De aller
nødvendigste forklaringer gis i parenteser i selve teksten. Dessuten finnes
4 sider med korte og greie «Oplysninger», alfabetisk ordnet, i siste bind
før navneregistret. (Disse fire sidene kunde forresten for lettvinthets skyld
gjerne vært tatt med i 1. bind og.) Under lesningen trekkes derfor ikke
lenger opmerksomheten bort fra selve beretningen ved ustanselige lærde
kommentarer. Dette er en fordel —• aller mest for det brede ulærde publikum.
Holtsmark og Seips oversettelse lar det gå op for en tydeligere enn før
hvor god og spennende lesning Snorre i virkeligheten er. Heldig er de
unge som kan stifte sitt første bekjentskap med ham i denne sprogdrakt.
Og skam få det folkebibliotek som ikke gir dem leilighet til det. H. V.
Geografi og reiser.
Gaspari, Theodor. Fra Rauma til Rhinen. Reiseskildringer og
kulturbilleder fra gamle dåger. 1933. ill. 12.00. Nasj.forl.
En hyggelig bok, som fører tankene tilbake til den velsignede tid da
turisten spente ranslen på ryggen når han gikk i land fra Randsfjordbåten
ved Odnes og vandret på sine ben den lange vei over Tonsåsen og
gjen-nem Valdres til Jotunheimen eller Lærdal. Uforstyrret av biler, pratende
med bygdens folk, slengende sig på en kar jol når han blev altfor sårbent.
Ingen kunde bedre enn Caspari berette om denne tid, han som i et par
menneskealdrer har gjennemstreifet landet på kryss og tvers og kjenner
så vel den eldre reiselitteratur, som han gjør oss kjent med i fornøielige
utdrag. Det er skildringer fra turisttrafikken i Romsdalen i forrige årh.,
Gudbrandsdalen i gamle dåger (efter Ivar Kleiven), Ferdselsvei og
far-menn over Filefjell, fra Troms og Hardanger. Dertil noen skildringer fra
Visby og Rhinen, «Europas skjebnestrøm og kulturstrøm». Ait livlig og
elskverdig fortalt, men månge interessante og pussige trekk fra folkeliv i
svunne dåger. Boken er praktfullt illustrert med tegninger av Arnold
Thornam og fotografier av Wilse m. fi. K. F.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
