Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Geografi og reiser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 75 —
uHovdenak, Gunnar. Roald Amundsens siste ferd. Med et tillegg om
Krassin-ferden av Adolf Hoel. 1934. ill. kart. 7.50, 6.40. G. N. F.
Den 25. rriai 1928 forsvant luftskibet «Italia» med Nobiles ekspedisjon
i isen nord for Svalbard; den 18. juni blev flyvemaskinen «Latham» borte
på vei fra Tromsø til Spitsbergen, for å lete efter Nobile. Ombord var fire
franskmenn, deitil Roald Amundsen og løitnant Dietrichson. Et’ veldig
arbeid blev satt i gång for å undsette eller lete efter de bortkomne. Et
samarbeid blev etablert mellem det franske marinefartøi «Strasbourg», den
norske tordenskjöld», «Michael Sars», Miss Boyd’s ekspedisjon med
«Hobby», og enda flere. Mellemmann mellem de forskjellige chefer var
kaptein Hovdenak; han hadde således de beste betingelser for å skildre
hvorledes arbeidet med letingen gikk for sig, og han beretter meget greit
og klart om alle de forskjellige ekspedisjoner, de mange vanskelige
situa-sjoner og den lange håpløse leting i ishavet. Til slutt gjør han rede for
det man vet om Roald Amundsens siste reise og selve ulykken. De
gjen-levende fra Nobiles ekspedisjon blev reddet av den russiske isbryter
«Kras-sin» hvor Adolf Hoel var med som «rådgivende gjest». Hoel beretter meget
saklig og nøkternt om en rekke merkverdige hendelser.
Boken er et uundværlig dokument for den arktiske historie, men her
fortelles også om virkelige heltebedrifter med livet, som innsats, hvor det
gjaldt å redde mennesker i den veldige isørken. Vi hadde folkene, motet
og dyktigheten, men det skortet på redskapen, hverken flyvemaskiner eller
isbrytere var skikket for de polare strøk. Derfor blev det russerne som
utf ørt e selve redningen.
Boken anbefales på det beste. W. W.
uLe Fevre, Georges. Over Himalaia til Peking i beltebil. Overs, av
Bjørn Hansen. 1934. ill. kart. 7.75, 6.60. A.
Det er morsomt at denne meget underholdende bok nu også foreligger i
en god norsk oversettelse. Boken handler som dens titel sier om en reise
tvers gjennem Asia i beltebil. Det er en forunderlig ferd, full av farer og
stråbaser — umulige veier, kinesiske banditter, ørkenstormer, politiske
intriger o. s v. Noen som helst praktisk betydning har denne franske
belte-bilferd absolutt ikke. Det forbyr allerede de uhyre omkostninger som
nødvendigvis er forbundet med dens gjennemføreise. Men som en ren
sports-prestasjon, som et bevis for hvilke næsten utrolige stråbaser både biler og
mennesker kan overvinne har den sin interesse. Dertil, og det er kanskje
dens største verdi, gir beretningen en rekke livfulle skildringer av
tilstandene i de lite kjente vest-kinesiske og central-asiastiske land.
Boken kan anbefales på det beste. A. M.
uMonfreid, Henry de. Det røde havs hemmelighet. Overs, av Carl
Huitfeldt. 1934. ill. kart. 6.85, 5.85. G. N. F.
Bak bokens røverromanaktige titel gj emmer der sig et ikke mindre
røver-romanaktig liv — bare med den forskjell at dette liv er virkelighet, ikke
dikt. Henry de Monfreid er en franskmann som i ung alder, drevet av en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
