Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Biblioteksutdannelse og biblioteksbruk i våre skoler. Av lektor Alf Kinge, Rjukan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
barnets 5te skoleår. Inntil da har barnet vært passivt mottagende
og hovedsakelig optatt med å lese sikkert og naturlig. I
amerikanske skoler begynner man tidligere med denne
biblioteksoplæring. Den første opgave man forelegger elevene er en riktig
håndtering av boken. De 28 bokstaver i vårt alfabet tjener oss
som ordningsapparat og må derfor læres utenat i den riktige
orden. Så skal elevene lære å ordne alfabetisk ikke bare efter
første bokstav, men i hele ord. En rettskrivningsordliste kan
brukes til opøving i å bruke det alfabetiske ordningsapparat.
Læreren nevner et ord, elevene kappes om å være først i å finne
det i rekken. Man arbeider med dette, inntil elevene noenlunde
raskt vet å finne frem til det ordet de søker.
Det næste skritt er å lære å orientere sig i den enkelte bok.
Til å begynne med holder man sig til læreboken. Våre elever
— på næsten alle trin — er så vant til å lese en lekse fra avsnitt
til avsnitt at de ofte mangler evnen til å finne frem til kunnskap,
utenfor leksen, der hvor de først og fremst burde henvende sig
— til sin egen lærebok. De må øves op til litt efter hvert å
betrakte læreboken også som opslagsbok, en samling kunnskap
hvor de naturlig søker når de samler stoff til et eller annet emne.
Fra historietimene husker alle tversnittene og lengdesnittene man
gjorde muntlig under lærerens ledelse for å bevare oversikten og
styrke hukommelsen. Likeså viktig er det imidlertid at elevene
selv tar slike oversikter i sine arbeidsbøker, hvor så læreren
efterpå har anledning til å kontrollere vedkommende elevs evne
til orientering i historieboken. Gjennem disse øvelser settes barna
i stand til å finne frem i sin lærebok, og de får vite hvor de
skal gå hen når de trenger historiske oplysninger.
Også mellem beslektede lærebøker skal linjen trekkes. Hvis
man i en historietime behandler f. eks. engelske landevinninger i
India i det 19de århundre, må geografien og atlaset flittig brukes,
og i arbeidsbøkene skal hver elev vise hvordan han har kunnet
forbinde kunnskaper fra de forskjellige lærebøker og skaffe sig
et helhetsbillede. Meget fruktbringende kan det være å forbinde
avisene og de to lærebøker på lignende måte. Hver elev bringer
en dag det er hendt en viktig politisk begivenhet f. eks. i
Østerrike sin avis hjemmefra. Man leser nyheten hvorefter man foretar
de nødvendige undersøkelser om Østerrike i historie og geografi som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
