Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Biblioteksutdannelse og biblioteksbruk i våre skoler. Av lektor Alf Kinge, Rjukan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
orientere sig i større bøker samtidig som det enkelte fags krav
blir tilgodesett. Alle spesialarbeider av denne art foretas på
grunnlag av klassesamtaler, og det er ingen som helst grunn
til å sende hele klasser på lesesalen på en gang, da vilde den
fort bli sprengt.
I gymnasium og middelskole vil behovet for bibliotekslesesal
daglig melde sig, først og fremst i morsmål og historie, men også
i mange andre fag. Man leser for eksempel i en 1ste
gymnasieklasse om Bjørnsons ungdomskamp; hans kamp med sig selv og
med sitt samfund. Det er En glad gutt, Arnljot Gelline og Sigurd
Slembe som er gjenstand for vårt spesielle studium og gjennem
disse verker vil vi trenge ned i sjeledypet hos forfatteren i den
tid disse verker blev skrevet. Skal et diktverk være etisk
formende for oss, må vi undersøke alle de forutsetninger som har
vært til stede i dikterens sinn da verket blev til. Diktverket
selv er vår hovedkilde, men vi trenger selvsagt også en rekke
hjelpebøker, og disse vil gjerne elevene finne omtalt på en liste
på veggen. Under disse spesialstudier får elevene megen bruk
for sine tidligere øvelser i utdragning av enkeltheter, vurderinger
og sammenligninger. Forat vår opdragelse ikke skal bli altfor
konvensjonelt preget, må ikke læreren gi det ferdige resultat,
men elevflokken skal gjennem de enkelte elevers spesialarbeider,
gi et samlet billede av det som har vært klassens tema. Lærerens
opgave er i klassen å få bundet disse spredte trekk sammen til
et hele. Også i den fremmedsproglige undervisning kan det bli
gitt plass for lignende biblioteksstudier. Vi leser i en
gymnasieklasse (engelsklinje) et moderne skuespill av John Galsworthy,
«Loyalties». Det behandler aktuelle spørsmål som fører rett inn
i engelsk samfundsliv idag. Det gjelder striden om optagelsen
av en jøde i en eksklusiv engelsk klubb. En elev får i opdrag å
holde et lite foredrag på engelsk om klubblivet i England og
dets sociale, politiske og litterære betydning. En annen opgave
kan gjelde jødenes forhold i England, en tredje gjelder
rettsscenen i stykket, en fjerde forfatteren i verket, en femte
behandler travløpene og deres betydning. Læreren opgir kilder,
mens eleven foretar undersøkelsene og fremlegger resultatene så
selvstendig og fritt som mulig.
Det som vinnes ved denne form for studium i våre skoler, er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
