Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Fra andre oplysningsfelter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 126 —
trenges til en studiering. Personlig har jeg i en årrekke arbeidet med
kveldskoler og studieringer innen Arbeidernes Oplysningsforbund. Vi har
våre ypperlige planer å følge, vi greier å skaffe oss lokaler og lærerkrefter.
Men tilbake står ofte hvor vi skäl ta materiell fra. Vi har greid oss hittil
på en mate, men — jeg finner at spörsmålet kan være så interessant at jeg
vil tilläte mig å reise det i «Bok og Bibliotek». Folkeboksamlingene landet
rundt kunde nemlig her komme den ungdom imøte som vil skaffe sig
oplysning. Bare det at ungdommen slutter sig sammen for å lære, skulde
være tilstrekkelig til at det offentlige skulde rekke dem en hjelpende hand.
Jeg mener at bibliotekene eller folkeboksamlingene laget bokpermer av
papp, og fylte dem med de bøker som biblioteket kunde skaffe til studium
av dette eller hint emne. For de store bibliotekers vedkommende skulde
det ikke være så meget som måtte kompletteres, men de mindre
boksam-linger måtte vel fornye sine hyller en del. Det kunde kanskje være mulig
fra höieste hold å hjelpe til en del her. Bokpermene kunde så leies ut
mot en rimelig avgift eller helst gratis naturligvis, hvor biblioteket kunde
gå med på det. Hvis en slik ordning blev offentlig bekjent, tror jeg nok at
studieringenes ledere vilde henvende sig til bibliotekene med sine ønsker.
Bibliotekstyret eller en nevnd dette nedsatte kunde så i fellesskap med
studielederen fylle bokpermen. Kom denne ordning i gång, kan man
fort-sette og utvide rammen til også å läge korte disposisjoner for innledninger
om forskjellige emner, f. eks. «Skolen og moderne barn», «Alkohollovgiv
ningen i Norge» ete.
Jeg tviler ikke på at sakkyndige på området vilde stille sig til
disposi-sjon for utarbeidelse av en plan med litteraturhenvisninger.
Biblioteknevn-den laget så bokpermen efter disse henvisninger, og en foredragsholder
hadde materiell til sin innledning. Innledninger med efterfølgede diskus jon
er efter min ringe mening en av de beste folkevekkende faktorer vi har å
regne med. Dessverre tror jeg den er meget forsømt her i Norge. Vi er
ingen eksperter i den kunst å veksle replikker i et ordskifte.
Herredstyre-møtene landet rundt er et fryktelig bevis herfor. Jeg tillåter mig å
frem-kaste tanken, og det skulde giede mig om Norsk Bibliotekforening fant
den verdig til å bli behandlet på et av sine førstkommende møter. I min
praksis som studieleder har bibliotekene skuffet mig meget, og også mange
bibliotekarer forresten, men jeg har alltid tatt ait i den beste mening og
funnet at jeg kanskje satte mine krav til et godt utrustet bibliotek for høit,
efter de midler bibliotekene nu dessverre har å rutte med. Men jeg tror
at et tiltak i den retning jeg har pekt på i ovenstående skulde være til
gavn både for bibliotekene og selvsagt til stor giede for den enkelte, som
nok vilde vite å benytte sig av anledningen til å trenge inn i et spesielt
spørsmål ved systematisk å lese en rekke bøker og brosjyrer, samlet i en
perm, med en kort veiledning om i hvilken rekkefølge permens innhold
skulde fordøies.»
Til ovenstående kan føies at spörsmålet om regler for statsbidrag til
studieringer f. t. er under utredning i Kirkedepartementet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
