Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Skjønnlitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 139 —
*Fallada, Hans. Den som engang har spist av blikkfatet —. Overs. av
Arnulf Øverland. 1934. 6.85, 5.85. A.
Forbryterens egentlige straffetid kommer når han igjen slipper ut av
fengslet og skäl finne sig til rette i et samfund som ikke har bruk for ham.
Problemet har ofte vært belyst, men sjelden med slikt klarsyn og slik
mangesidig viden som av den tyske forfatter Hans Fallada i hans roman
«Den som engang har spist av blikkfatet ■—». Han skildrer først fangen
slik fengslet har gjort ham. Nu vet vi ikke egentlig hvorledes han var før
han slo inn på forbryterbanen, så vi kan ikke vite om selve fengslet har
forbedret eller forverret ham. Men som han går derfra er han svært lite
skikket til å finne sig til rette utenfor murene. Lett er det heller ikke for
ham, selv om en verneforening tar sig av ham. Men så er da også
verneforeningen og dens menn skildret så usympatiske og snevert egoistiske, at
det i virkeligheten svekker bokens verdi som almenanalyse. Og når denne
Willy Kufalt senere engang holder på virkelig å arbeide sig op igjen,
skildrer Fallada også politiet mest mulig usympatisk. Tragedien vilde blitt
meget større om han der hadde holdt sig litt i tømme. Men ellers vekker
boken ens ansvarsfølelse. Klart og skarpt trer det frem at alle de
ordensregler et moderne samfund setter for sine almindelige borgere, de virker
som fortsettelse av straffen for den løsladte forbryter, selv en enkel ting
som folkeregister eller folketelling vil sette ham i en særstilling og
svi-merke ham like meget som tapet av statsborgerlige rettigheter. Fallada lar
si ett ikke sin helt være særlig storartet efteråt han kom ut, han hadde nu
engang vært utenfor loven, og tok det ikke så nøie med noen knep. Senere
gled han lett videre og tok til å nyte spenningen ved selve gjerningen,
samtidig syntes han fengselstiden på månge måter hadde vært en god tid,
og da han til slutt igjen var innenfor murene, var det som han kom hjem
igjen.
En trist og trøstesløs bok, nedstemmende å lese for den som mente at
fangeforsorgen gjør nytte. Nu her i Norge har vi annen erfaring, og
Fallada sier i et forord som ikke er tätt med i den norske oversetteisen, at
forholdene nu er bedre i Tyskland, andre påstår at det forordet måtte til
for at boken i det hele skulde få utkomme.
Øverlands oversettelse er ypperlig og bidrar til å gjøre boken meget
leseverdig selv om den ikke når op på høide med «Kleiner mann, was nun?»
/. D.
Faulkner, William. Mørk august. Overs, av Sigurd Hoel. 1934. 8.85,
7.55. G. KF.
En psykologisk mesterlig og realistisk uhyggelig roman fra en liten
Mississippi-landsby i det amerikanske syden. Det er en grusom hendeise,
et mord, som setter søkelyset på de skjebner som direkte eller indirekte
er forbundet med begivenheten. Hovedpersonen er den hvite neger, så
lite farvet at han går for hvit, en merkelig blanding av troskyldighet og
villskap, til slutt helt betonet og behersket av den siste egenskap som
driver ham ut i förbrytelsen og døden for lynenernes våben . . .
Det er et forfærdende billede förf. gir av rasehatet i syden. Det er et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
