Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Personalspørsmålet i bybibliotekene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 209 —
at de best kvalifiserte unge mennesker vil slå inn på den bane.
Museumsfolkene har innrettet sig fornuftig. De forlanger en god
utdannelse — magistergraden — men til gjengjeld vet de unge
hvad de går til. De er som assistenter sikret en bestemt lønn
og for konservatorstillingene anvendes statens lønnsregulativ,
likesom Norske museers landsforbund alltid er parat til å støtte
en rettferdig lønnsaksjon når det forlanges.
Universitetsbiblioteket utdanner sine egne folk og har alltid
vist liten interesse for oprettelsen av en norsk bibliotekskole,
skjønt man skulde tro at vi på dette felt skulde kunne
sam-arbeide med de videnskapelige biblioteker. Som et tidens tegn
kan jeg nevne at Vatikanets ærverdige bibliotek har ikke
mindre enn 5 bibliotekarer utdannet ved amerikanske
bibliotekskoler, og nu opretter det sin egen moderne skole.
For landsbibliotekarenes utdannelse sørger staten ved sine
sommerkurser. Det er den faglige oplæring av
bybiblioteksfunk-sjonærene i full post som vi bør sørge for, og det snarest mulig.
Målet er nu som dengang i 1907 da bibliotekar Nyhuus første
gång utkastet tanken — en egen norsk bibliotekskole. Saken
er blitt diskutert på mangfoldige biblioteksmøter, utførligst
kan-skje i Bergen i 1917, da vår nuværende bibliotekkonsulent holdt
et foredrag om biblioteksutdannelsen.
Han foreslog 2 alternativer: a) en 6-måneders skole i Oslo i
tilknytning til det Deichmanske bibliotek, b) oprettelsen av en
nordisk bibliotekskole. Efteråt våre naboland har fått sine egne
5 a 6 månedlige skoler, faller dette alternativ bort. Både Kildal
og Nyhuus påregnet noen statsstøtte, men ellers var det
meningen at elevene skulde betale skolepenger. I Danmark og Sverige
betales kr. 150,oo for et kursus. Kildal regnet med 15 a 20 elever
årlig, til å begynne med, men fryktet for at bibliotekene ikke
vilde få bruk for så stor tilgang på assistenter når noen år var
gått. Det kan jo heller ikke være noe til hinder for at skolen
holdes hvert annet eller hvert tredje år, når elevantallet ikke
er stort nok, slik som i Sverige.
Det Deichmanske bibliotek satte i 1919 i gång et 7 måneders
elevkursus med forelesninger og praktiske øvelser, vesentlig for
å utdanne folk til eget bruk. Her høstet man erfaringer som
kom til nytte for den i samme år nedsatte bibliotekkomité. Dens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
