Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Årsoversikt 1934-35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 223 —
Ärsoversikt 1934—35.
Av bibliotekkonsulent Arne Kildal.
Også i det sist forløpne budgettår er det en gledelig fremgang å spore
i arbeidet for folke- og skoleboksamlingene i vårt land. Statsbevilgningen
er atter blitt betydelig øket og det synes å være en voksende forståelse i
vide kretser av nødvendigheten av nu å få gjort noe effektivt for å redde
våre boksamlinger fra forfall og undergang. Det er innført en rekke
reformer og nyordninger som en må tro vil vise sig fördelaktige for
boksam-lingsarbeidet, og det er våren 1935 vedtatt en biblioteklov som vil bidra
til å reise norsk bibliotekvesen på fote igjen. I det følgende skäl det gis
en kort översikt over arbeidet og dets utvikling i det siste virkeår.
For budgettåret 1935—36 er bevilget kr. 150 000 sammenlignet med
kr. 120 000 for det foregående år. Økningen er et vidnesbyrd om stigende
interesse og forståelse fra statsmyndighetenes side og lover godt for den
videre utvikling i fremtiden. Forhåpenlig vil det vise sig mulig å få
be-løpet ytterligere opover i de nærmest kommende år.
Til folkebogsamlinger blev bevilget kr. 107 800 (ifjor kr. 83 300), til
skoleboksamlinger kr. 38 700 (ifjor kr. 33 700) og til tidsskriftet «Bok og
Bibliotek» kr. 3 500 (ifjor kr. 3 000), tilsammen kr. 150 000.
Bibliotekkonsulenten hadde foreslått kr. 150 400 til folkeboksamlinger, kr. 53 700 til
skoleboksamlinger og kr. 4 000 til tidsskriftet, tilsammen kr. 208100. I
sitt budgettforslag hevder konsulenten bl. a. at bevilgningen til
boksam-lingene i virkeligheten er en krisebevilgning, idet han uttaler:
«Det er krisen som har befordret den veldige trang til lesning, til
utnvttelse av den ledige tid, som vi er vidne til nu, det er krisen som
gjør at våre biblioteker land og strand rundt blir stormet av
kunnskaps-begjærlig arbeidsløs ungdom idag. De arbeidsledige og nødlidende i våre
byer og bygder i disse tider krever ikke bare materielt underhold, de
kre-ver også å få høve til å bruke sin fritid på en slik mate at de ikke
synker uhjelpelig ned i åndelig og moralsk depresjon. Samfundets plikt
går lenger enn til det økonomiske underhold av individene, den innbefatter
også den intellektuelle og åndelige og moralske varetagelse av deres tarv.
Og vi ser da også hvordan andre land gjør de største anstrengelser i denne
krisetid for å gjøre åndsverdiene lettere tilgjengelige for de
økonomisk hårdest ramte individer, for å holde kulturnivået og
oplysnings-standarden oppe, for å hindre depresjonen i å bre sig og ødelegge
menneskene åndelig der den allerede har greid a ødelegge dem materielt.»
Konsulenten understreker likesom ifjor at folkeboksamlingene månge
steder utover landsbygden er sunket ned i forfallet på grunn av for dårlige
økonomiske forhold, og at det er nødvendig å gå til økede bevilgninger
om det skäl lykkes å reise dem av forfallstilstanden. Samtidig som
bok-samlingene er gått tilbake er behovet for god lesning, ikke minst blandt
ungdommen, gått veklig frem i de siste år, og boksamlingene er de fleste
steder på landet fullstendig sprengt og kan ikke tilfredsstille behovet for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
