Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Årsoversikt 1934-35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 231 —
en rekke utmerkede inniegg med energisk forsvar av lovens bestemmelser,
og ved forhåndsbehandlingen i Kirke- og skolekomiteen kjempet
stortings-mann Steinnes kraftig og utrettelig for vedtagelsen av loven. Den
norske bibliotekverden står i takknemmelighetsgjeld til alle disse som på
den ene eller annen mate har bidratt til at denne viktige reform på
bibiio-tekvesenets område blev gjennemført.
Med hensyn til enkelthetene i arbeidet for å få loven vedtatt henvises
til artikler i «Bok og Bibliotek», særlig h. 2 og 3 for iår. For
stortingsdebattens vedkommende henvises til Forhandl, i Odelstinget nr. 35 og 36
og Forhandl, i Lagtinget nr. 8 og 9 for iår.
Også den i forrige årsberetning omhandlede «f o 1 k e o p 1 y s n i n g
s-n e v n d» som blev nedsatt av Kirkedepartementet i desember 1933 og i
hvilken bibliotekkonsulenten er formann, har i det siste budgettår lagt
adskillig beslag på bibliotekkontorets tid og arbeide. Nevndens
arbeids-utvalg har hatt stadige møter og samlet sig om et forslag til innstilling
som i møte av den samlede nevnd i september ifjör — hvor alle nevndens
27 organisas joner og institus joner var representert — blev vedtatt
enstemmig. Denne nevndens enstemmige innstilling, som på nynorsk har titelen
«Tilråding um arbeidet for fremjing av folkeupplysning», blev november
1934 trykt i et oplag av 2 000 eksemplarer. Den foreligger i et hefte på
48 sider, i format og utstyr som for offentlige dokumenter bestemt.
Nevndens innstilling gir først en översikt over folkeoplysningsarbejdet
i fremmede land og vurderer dernæst hvordan foikeoplysningsmidler som
folkebok samlinger, folkeakademier, studieringer, kringkasting, kinematograf,
kunstgallerier og museer, og skoler og kurser best bør kunne utnyttes for
fremme av folkeoplysning. Innstillingen fremsetter en rekke forslag som
er samlet i et resymé til slutt. Bl. a. foreslåes det at der skäl oprettes
kommunale folkeoplysningsråd og at bibliotekkontoret i
Kirkedepartemen-tet skäl bygges ut til et folkeoplysningskontor hvor statens
folkeoplys-ningsarbeide mest mulig kan samles og som samtidig kan virke som
rådgiver for det private folkeoplysningsarbeide.
Av innstillingen er det sendt eksemplarer til samtlige medlemmer av
Storting og regjering, samtlige formannskaper i landet og et betydelig
antall av landets aviser. Eksemplarene til formannskapene var alle ledsaget
av en personlig skrivelse fra bibliotekkonsulenten, hvori formannskapets
opmerksomhet særlig blev henledet på hvad innstillingen uttalte om
folke-boksamlingenes tilstand rundt omkring i landet. Det henstilles her til
for-mannskapet å «være opmerksom på den forfallstilstand disse
oplysnings-organer er kommet i på månge steder i landet, en situasjon som gjør det
særdeles ønskelig om disse institusjoner kunde bli tilgodesett med så store
kommunale bidrag som forholdene måtte muliggjøre».
Samme skrivelse henviser også til innstillingens forslag om at det bør
skipes kommunale folkeoplysningsråd. En rekke av formannskapene har
sendt svar på denne skrivelsen. Et utdrag av de første svarbrev er trykt
i hefte 2 av «Bok og Bibliotek» for iår, og et nytt utdrag vil senere ML
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
