Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Institusjons- og institutt-bibliotekenes stilling til statens øvrige biblioteker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 278 —
Institusjons- og institutt-bibliotekenes stilling
til statens øvrige biblioteker.1
Av bibliotekar Hedvig Schaanning.
Jeg vil gjerne forutskikke den bemerkning at titelen på mitt
innledningsf oredrag, slik som den er blitt trykt i programmet,
ikke er strengt logisk. Det gives vel nemlig ikke ett norsk
statsbibliotek som ikke på en eller annen mate er institus jonsbibliotek,
men meningen er å diskutere det innbyrdes forhold mellem statens
forskjellige biblioteker, de videniSkapelige som de faglige, og da
også Universitetets instituttbibliotekers forhold til
Universitetsbiblioteket. Når det skjelnes mellem institusjons- og
institutt-biblioteker og statens øvrige biblioteker isa tenkes det med de
siste særlig på de større statsbiblioteker som også er anerkjent
som offentlige biblioteker.
Spörsmålet om det innbyrdes forhold mellem statens mange
forskjellige biblioteker, som vi idag skäl ta op til diskusjon, er
ikke nytt av året. Det har lenge vært aktuelt, men aldri kanskje
så brennende som nu. Da bibliotekkomiteen av 1919 var inne
på det i sin innstilling blev det nærmest som en innledning til
dens forslag om en ordning for folkebibliotekvesenet. Vi har da
også nu omsider fått en lov for folke- og iskoleboksamlinger,
16 år efter nevnte komités nedsettelse.
Men av alle de andre gode forslag i komitéens innstilling er
det vel bare det om utgivelse av en katalog over kongelige og
parlamentariske kommisjoners innstillinger ete. som har ført til
et virkelig resultat. Men den har også vært et glimrende
hjelpe-middel for fagbibliotekene og det er bare å håbe at et
tiårs-supplement snart må komme.
For statens biblioteker, for de videnskapelige og faglige
biblioteker finnes der ingen biblioteklov og heller ingen fast
og samlende plan. Den av Bibliotekkomitéen foreslåtte
felles-katalog eksisterer ikke, og den skulde dog ha dannet det første
virkelige grunnlag for en planmessig sakfordeling og et metodisk
samarbeide.
1 Foredrag på bibliotekmøtet i Stavanger august 1935.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
