Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Institusjons- og institutt-bibliotekenes stilling til statens øvrige biblioteker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 280 -
kontakt med månge av de biblioteker det her gjelder, og det har
styrket min tro på at tiden er inne til å söke å få en sterkere
organisasjon av våre (Statsbiblioteker. Bibliotekene lider sterkt
under budgettknapphet, som føles dobbelt på grunn av
valuta-vanskelighetene, de lider under plassmangel og mangel på
arbeidshjelp.
Tiden krever økonomisering, rasjonalisering og samarbeide.
Det er i bibliotekenes så vel som publikums interesse at dette blir
vårt bibliotekvesens løsen, ja, dets absolutte krav overfor hvilket
personlige hensyn må vike.
Hvor store beløp staten årlig bevilger til sine biblioteker har
jeg ikke noen fullstendig opgave over. Det er forsåvidt
karakteristisk for isituasjonen. Her foreligger ingen samlet översikt.
Det materiale som finnes i Norsk bibliotekforenings «Håndbok
over norske biblioteker» er jo helt foreidet, og å granske
stor-tingsproposisjonene er til liten hjelp fordi så månge institutt- og
institusjonsbiblioteker ikke får noen bestemt bevilgning, men blir
tilgodesett av sin institusjons kontorholdsgodtgjørelse.
For månge av disse biblioteker er det beskjedne beløp det
dreier sig om, altfor beskjedne i forhold til de krav det stilles
til deres samlinger. Men sammenlagt dreier det sig om såpass
store beløp at staten utvilsomt har interesse av større
plan-messighet, av en bedre utnyttelse av pengene som av materialet.
Det er bebudet at en ny utgåve av Handboken skäl utgis, og
man vil da forhåpentlig kunne få en översikt over
statsbibliotekenes størrelse, budgettforhold, åpningstid,
utlånsbestemmel-ser m. m.
Av de opgaver som er innkommet til Tidsskriftkomitéen
fremgår det at de statsins titus joner som har svart (ca. 67) i 1932
brukte ca. kr. 41500 til utenian d ske tidsskrifter. Flere
større biblioteker er da ikke medregnet, som f. eks.
Universitetsbiblioteket hvis tidsskrifthold alene er på ca. kr. 44 0O0. Av
andre biblioteker, hvorfra komitéen ennu ikke har mottatt opgaver
og som derfor ikke er medtatt her, kan nevnes høiskolene i
Trondheim og på Ås. Ifølge Landbrukshøiskolens siste
årsberetning medgår til periodika ved høiskolen ca. kr. 6 800.
Institutt- og institusjonsbibliotekene kan deles i to
hovedgrupper, for det første de biblioteker som er tilknyttet undervis-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
