Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Institusjons- og institutt-bibliotekenes stilling til statens øvrige biblioteker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 285 —
Bibliotekenes rett til faglært personale skulde være like
selvfølgelig som en skoles eller et forskningsinstitutts. Like
selvfølgelig skulde også bibliotekenes plikt være til å begrense sine
anskaffelser til sitt eget fagområde og deres plikt til gjensidig
samarbeide når man må gå utenfor dette.
Det ligger jo i sakens natur at det her, hvor det for en stor
del gjelder spesialbiblioteker, allerede eksisterer en viss
saksfordeling og det eksisterer jo også adskillig samarbeide, men
det er vesentlig fremgått ved bibliotekarenes eget initiativ og er
ofte nokså tilfeldig og på langt nær planmessig nok, eller
omfattende nok. Det kunde her nevnes mange detaljer, men bibliotekar
Omang behandlet dette i sitt foredrag ifjor og jeg vil henvise til
det, hvor han blandt annet behandler utlånssp ør smålet.
Månge institusjons- og instituttbiblioteker får en stor, ja
undertiden en overveiende del av sin tilvekst ved bytteforbindelser,
tildels også ved gaver. Ikke alle kis titus jonsbiblioteker er her
like påpasselig når det gjelder å få sendt til rette vedkommende
de saker biblioteket selv ikke har bruk for. Et bedre samarbeide
med hensyn til tidsskriftabonnement vil man sikkert få når
engang tidsskriftkatalogen foreligger, forhåpentlig i en ikke ait
for fjern fremtid. Større spesialisering i tidsskriftholdet og friere
adgang til gjensidig lån av løpende tidsskrifter vil muligens
kunne lette budgettene endel. Dermed kommer vi over til
spors-målet om adgang, ikke adgang, og utlån, ikke utlån. For ikke
så ,svært lang tid siden var praktisk talt alle institutt- og
institus jonsbiblioteker lukket for den gemene hop. Og som den
gemene hop betraktedes gjerne enhver som ikke var ansatt ved
vedkommende institusjon.
Efterhvert som bibliotekvesenet har utviklet sig, har forholdet
også forandret sig her, og det blir mere og mere almindelig å
åpne boksamlingene for alle som måtte ha virkelig bruk for
dem. Men her som på så mange andre områder, er det nærmest
tilf eldigheten som råder. Mens ett instituttbibliotek kan være lett
tilgjengelig for alle som måtte ha virkelig bruk for det, kan
andre igjen være helt stengt for alle utenforstående. Mange
for-skjellige forhold gjør sig naturligvis her gjeldende, ikke minst
bibliotekets art og dets institusjons virkeområde. En institusjon
kan under ellers like vilkår ha langt vanskeligere for å undvære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
