288 (Bok og Bibliotek / Bind II

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Institusjons- og institutt-bibliotekenes stilling til statens øvrige biblioteker

scanned image

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 288 —

øvrige biblioteker. En bibliotekcentral måtte kunne utvikles til
å bli en oplysningscentral og en clearing-institus jon for det hele
land. Bibliotekar Helge Holst ved Teknisk Bibliotek i København
skrev i en artikkel i Bogens Verden i 1933 om den hjelp som
en dansk bibliotekcentral måtte kunne yde forskere utenfor
København. I vårt vidstrakte land er slik hjelp ennu langt
mere påkrevet. Selv våre større biblioteker har gjerne for lite
personale til å kunne drive vidløftige bibliografiske undersøkeiser
for den enkelte. Men en slik hjelp burde kunne ydes både i
Oslo, Bergen og Trondheim. Det er ikke alle givet selv å kunne
reise inn, eller ha en privat hjelper på stedet. Heller ikke er det
alltid lett a vite hvilket bibliotek man skäl henvende ,sig til i
hvert enkelt tilfelle. Det blev da Centralens opgave å formidle
forespørsler, eventuelt å drive undersøkeiser for vedkommende.
For større arbeider kunde der jo regnes en godtgjørelse efter
bestemte takster.

En bibliotekcentral kan organiseres på forskjellig mate, enten
som en selvstendig institusjon, hvilket kanskje vilde være det
mest ønskelige, men sikkert også det vanskeligste å få
gjennem-ført, eller tilknyttet en allerede bestående institusjon, og da
naturligst Universitetsbiblioteket.

Ordskifte.

H. Fis käa fortalte at disse spørsmål hadde styret ønsket å ta op,
fordi folkebibliotekene ved den nye biblioteklov nu var kommet over på
fast grunn, hvad man ikke kunde si om de biblioteker det her var tale
om. Statsbibliotekene må derfor søkes sveiset mere sammen, og selv om
vi ikke kan vente å få en lov for disse, må vi få et reglement å arbeide
efter. Som det nu er spredes kreftene. Keglementet måtte komme som
en bestemmelse ovenfra og i en form som gjorde at alle biblioteker måtte
bøie sig for det.

J. Ansteinsson: Det var et meget omfattende program frøken
Schaanning la frem og mange ønsker hun uttalte. Jeg er enig i grunntanken
og har selv vært inne på disse spørsmål i min avhandling «Samkjøring» i
festskriftet til Munthe. Men her vil jeg peke på vanskelighetene ved en
slik ordning. Saken lar sig sikkert ikke gjennemføre i sin helhet med én
gång. Vi må først utarbeide en slagplan, og når det er gjort må de
enkelte saker som melder sig taes op efterhvert. Endel av det frøken
Schaanning var inne på er allerede gjort. Vi må fortsette i samme retning
og gå frem som ved arbeidet med tidsskriftkatalogen nu. Personlig legger

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Project Runeberg, Sat Dec 9 16:15:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >> https://runeberg.org/bokogbib/1935/0302.html

		Bok og Bibliotek / Bind II - 1935 / 288 (1934-1935) Table of Contents / Innehåll \| << Previous \| Next >>
	Project Runeberg \| Catalog \| Recent Changes \| Donate \| Comments? \|