Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Institusjons- og institutt-bibliotekenes stilling til statens øvrige biblioteker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 290 —
forlange at der i vedkommende land finnes en samkatalog. Som det nu
er lånes det månge böker fra Tyskland som finnes i vedkommende land,
man vet bare ikke om det. Det må være et felles oplysningsbyrå i de
enkelte land, hvor man kan henvende sig om lån innenlands og utenlands.
Videre må vi få ensartede adresselapper o. s. v. Dette er spörsmål som
et samråd kan ta op. Ved dannelsen av dette må vi foreløbig se bort fra
de lukkede biblioteker som ikke har en bibliotekar i hel post.
H. F i s k a a: Efter min mening vil et samråd av privat karakter være
mindre effektivt enn om det var offisielt opnevnt. Jeg vet tilfelle hvor
læger forgjeves har søkt tidsskrifter de trengte, f. eks. på
Universitetsbiblioteket, og selv om vi har visst at disse fantes på Rikshospitalet har
det ikke vært mulig å få lånt dem. Lignende ting hadde hendte ingeniører
som var kommet og hadde beklaget sig over forholdet. Samrådet kunde
kanskje her ha åpnet noen biblioteker for forskerne. Særlig læger kommer
ofte og ber oss være behjelpelig med innlån. Vi kan ikke ordne dette
selv, sier de, vi har ikke innsikt i bibliotekspørsmål. Dette kunde Samrådet
ta sig av. Jeg kunde nevne månge eksempler. Det var f. eks. bestemt
at Farmasøitisk Institutts bibliotek skulde være åpnet, men så besluttet
professorrådet det motsatte. Samrådet kunde også i en slik sak gjøre
noe. Vi må se å få et oplysningsbyrå jo før dess bedre, selvom vi ikke
med én gång kan få så stor seddelmasse å hjelpe oss med. Foreløbig får
vi nøie oss med å korrespondere med andre norske biblioteker før vi går
til lån av bøker fra utlandet. Enkelte utenlandske biblioteker er nemlig
begynt å reagere mot våre månge innlån. Jeg tror at selv
universitetsinstituttene i månge tilfelle vilde konferere med et samråd som det her
omhandlede for å spare utgifter til perifere tidsskrifter som holdes av andre
norske biblioteker, selvom det kunde nevnes nok av eksempler på det man
kunde kalle Instituttbaronvesenet.
F. Var ran: For mitt eget vedkommende må jeg si at Ansteinssons og
Munthes standpunkt passer best. Jeg er også glad for at disse årsmøtene
nu blir inndelt i seksjoner, derved kan jeg fortsette å delta. Vi må få et
faglig samråd og vi bør gå försiktig frem og uten offentlighet.
H. F i s k a a : Vi må nu forsøke å samle de forskjellige uttalelser her
til et resultat og muligens forme vårt standpunkt i en resolusjon, hvor
vi f. eks. uttaler ønskeligheten av oprettelsen av et samråd og kanskje
samtidig oprettelsen av en felleskatalog efter de linjer som her er nevnt.
W. Munthe: Jeg vil understreke at efter min mening går veien
til et samråd over en uoffisiell organisasjon. Derfor vil jeg foreslå at vi
i resolusjonen bare uttaler ønskeligheten av at der skapes et intimere
samarbeide mellem statens biblioteker ved oprettelsen av et samråd. Et
spørsmål som også snart må taes op er utdannelsesspørsmålet, eventuelt
spörsmålet om en bibliotekskole. Med utgångspunkt i Universitetsbibliotekets
lønnsregulativ må vi søke å heve kravet til utdannelse, så det efterhvert
kan bli mere ensartet. Bibliotekarer ved statens forskjellige biblioteker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
