Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Internasjonalt Institutt for Dokumentasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 299 —
tidsskrifter er verdenskjent som et foretagende så
overmenneskelig at det i løpet av forholdsvis kort tid måtte vise sig umulig å
gjennemføre. Denne kjempebibliografi skäl for tiden omfatte
mellem 15 og 16 mill. kartotekkort; men instituttets ledere regner
med at dette kartotek idag ikke bare måtte omfatte mellem 50
og 100 mill. kort for å kunne fylle sin opgave, men at instituttet
samtidig måtte ha til :sin disposisjon en hel stab av specialister.
Verdenskrigen gjorde ende på dette fortvilte forsøk på å samle
så meget bibliografisk materiale på ett sted. Da byrået efter
krigen optok sin virksomhet igjen, gikk det efter hvert over til
å fordele arbeidet på de enkelte land og enkelte organisasjoner
eller institusjoner, på en slik mate at instituttet vesentlig skulde
virke som en slags clearingscentral og ellers organisere det
inter-nasjonale samarbeid på dette område. Hovedformålet vil jo være
nådd når det er et så intimt samarbeid mellem alle mere
betyd-ningsfulle «dokumentasjonsinstitusjoner» at interesserte kan få
best mulig greie på det stoff de søker ved å komme i forbindelse
med institusjoner som lettest og hurtigst kan tilfredsstille de
krav som stilles. Instituttet har således overlatt den
naturviden-skapelige bibliografi til British Society of International
Bibliography.
Instituttets store bibliografiske foretagende blev satt i verk av
belgierne Henri Lafontaine og Paul Otiet. Byrået i Bryssel, og
dermed naturligvis hele institusjonens virksomhet, understøttes av
den belgiske stat.
Som bibliografisk ordningssystem valgte instituttet den
amerikanske Dewey d e s i m a 1 k 1 a s s i f i k a s j o n (som i mer
eller mindre forenklet form, undertiden noe omarbeidet, brukes
i våre folkebiblioteker). Dette klassifikasjonssystem måtte
ut-vides betydelig og til dels omarbeides noe, for å kunne
tilfredsstille byråets krav. Utvidelsen og forbedringen har föregått med
hjelp av fagfolk på de forskjelligste felter, og den siste utgåve
(1927—30) omfatter omkring 50000 klasser.
Om denne «Brysseler-klassifikasjon» har det vært og er
fremdeles stor strid blandt bibliotekfolk. Selve ideen om et
inter-nasjonalt brukt klassifikasjonssystem er naturligvis særdeles god,
men spörsmålet er om tanken lar sig gjennemføre i den verden
vi lever i idag, og om Brysseler-systemet i tilfelle har noen utsikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
