Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Københavns kommunebiblioteker 1885-1935
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 345 —
tek, hadde dårlige lokaler, tjente et altfor sne vert formål og
hadde et utilstrekkelig utvalg av oplysende litteratur.
Om noen fagutdannelse for personalet i denne periode av
bibliotekenes historie var der naturligvis ikke tale, og Aarsbo
fremhever at det kunde være forbundet med stort besvær å
treffe valg mellem den brokede skäre av ansøkere som meldte
sig, ofte med høi proteksjon. Da posten som bibliotekar på
Østerbro ved en anledning var ledig meldte der sig bl. a. en
kgl. operasanger, en viceskoleinspektør, en luftskipper, en
kunstmaler, en litograf, en juridisk kandidat, to lærere, tre
jernbaneassistenter og tre bokhandlere. En av de siste blev foretrukket.
Den første chef for kommunebibliotekene var rådstuearkivar
dr. Oluf Nielsen. Da stillingen efter hans død (1896) påny skulde
besettes meldte der sig flere yngre bibliotekarer fra
statsbibliotekene, men de blev förbigått for litteraturhistorikeren dr.
Valdemar Vedel. For å bøte på chefenes manglende sakkunnskap
blev det i deres tid tradisjon å velge inn i styret en av
statsbibliotekenes chefer, en ordning som ennu vedvarer efter at
dens foranledning forlengst er bortfall,
Dr. Vedel’s bibliotekartid (1897—1911) faller omtrent sammen
med Haakon Nyhuus’ (1898—1912), men bragte ingen
inngri-pende forandringer i kommunebibliotekenes virksomhet, Utlånet
steg jevnt inntil 1902, da det nådde sin største høide med
397 000 utlån. I sig selv var dette naturligvis overmåle
respektabelt i betraktning av den korte åpningstid og det ytterst
beskjedne budgett, men de Neergard’ske anker fra 1886 hadde
fremdeles sin gyldighet, som trådte ytterligere frem i lys av
de fremskritt som samtidig var gjort i andre land.
Nu var det ikke så at dr. Vedel var noen fiende av
fremskritt. Man les-er ennu med giede en artikkel av ham i Frem
fra 1903, optrykt av Aarsbo, om lesning og veiledning av
publikum, men det vilde jo være urimelig å forlange av en mann
som hadde funnet en livsopgave på forskningens område, at han
skulde vie sin tid og sine krefter til de omfattende
administrative reformer, som efter hvert var blitt nødvendige for å bringe
de biblioteker som var underlagt ham, på høide med tidens krav.
I dr. Vedels tid begynner for alvor den moderne
bibliotek-bevegelse å nå frem til Danmark gjennem menn som A. S. Steen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
