- Project Runeberg -  Bondestudentar. Skuleutgåve ved Olav Midttun /
116

(1936) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Joseph blev til Ægypten solgt
og der i Fængsel kast med Vold
for sin Gudfrygtighed ;
men Gud hjalp ham tit Herrenavn,
hans Venner til stor Ære og Gavn,

Gud havde Daniel ei forgjæt,
der han blandt Løveme var nedsæt,
sin Engel sendte han did;
han hann em Mad da føre lod
ved Habakuk, sin Tjener god.»

Det galdt å ha tru; det sa seg sjølv. Men han trudde.
Var det ikkje anna det stod på, — han skulde tru so
fast som fjell! Men som han tenkte dette, kjende han
innanfor tanken samvitet, som vakna og stakk nosi fram
og sa: det lyg du.

Skulde det vera det som var i vegen? Vilde Vårherre
gjenom naud og trengsle bøygja hans hug og driva han
til bot? Han vart uroleg ved tanken. Dagen etter
gjekk han upp på universitetet og vilde sjå betre etter
um den huslærarposten; det var kann henda ikkje verdt
å krevja for mykje av Vårherre heller. Men då han
kom der upp, var lysingi um huslærarposten burte.

Daniel rusla heim med bøygd nakke og tunge steg.
Men etter kvart som han gjekk, tok draumane til å vakna
att. Når naudi var størst, var hjelpi næst. Kann henda
. . . når han kom inn, so låg der eit brev til han på
bordet, eit brev med ein veksel, frå ein ukjend ven,
IOO dalar, 200 dalar, 500, 1 000 . . . Han trudde det
ikkje sjølv. Men då han steig inn på romet sitt, glytte
han uroleg burt-åt bordet, um der skulde vera noko
endå . . . Ved Gud! der låg eit brev. Skulde det vera
tenkjeleg ? Skulde Vårherre i sin uendelege nåde , . .
Han reiv upp brevet med skjelvande hender. Der stod:
«Hr. student D, Sørbraut.

Kjære søskendebarn!

Jeg har faaet saadan lyst til at komme til Kristiania.
Jeg kan ikke trives her hjemme; thi forholdene her er
saa bedrøvelig smaa, saa at jeg kan i sandhed sige
med den store digter B. Bjørnson: her er saa knugende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:18:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bondestuds/0120.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free