- Project Runeberg -  Kristi venskap /
132

(1928) [MARC] Author: Robert Hugh Benson Translator: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. De syv ord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

132

jeg, som den har attraaet saa brændende er
simpelthen ikke værd at eie, den ser at til nu har
ikke en eneste av dens gode gjerninger været
helt ut god, for de som ikke blev gjort av
almindelig, naturlig godhjertethet blev for en stor
del gjort av egenkjærlighet, den lærer at den for
det meste har «gaat frem» i gal retning, at den
har samlet paa fortjenester som der neppe er et
fnugg av virkelig fortjeneste ved, at den hele
tiden med de handlinger som den kaldte Gud
velbehagelige har tjent sig selv. Kort sagt, sjælen
ser at dens utvikling har bestaat i at den blev
mere og mere optat av sig selv, og den selvbeherskelse
som den har opnaadd ved sine anstrengelser har
allikevel været en «forfeilet seir» som St. Augu
stin kalder det. For den har hele tiden kjæmpet
for at erobre Gud istedetfor at overgi sig til
Ham.

Og uvilkaarlig bryter den ut: «Herre, tænk paa
mig naar du kommer i dit rike — tænk paa mig,
Herre — glem ikke aldeles at en slik en som
jeg er til, naar den dag kommer som jeg trodde
i mit hovmod var forbigangen for længe siden —
den dag da riket er dit og du skal herske selv
over dette hjerte, som saa længe har gjort oprør
mot dig. Husk mig, naar kjærlighetens stordaad
tilslut er fuldbragt, og menneskeheten blir forenet
med guddommen. Kjære Jesus, paa den dag vær
mig ikke en Dommer, men en Frelser!»

Og saa er det sket — i kraft av endda et
ubegripelig paradoks, i samme nu har sjælen
vundet alt den attraar. Den har bedt at den maatte
faa lære at tjene, og i selve det øieblik den ytret

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:46:36 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brhvenskap/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free