Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. De syv ord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150
livets vand og skjænket det, livets brød og delte
det ut. Nu ser vi den gaa sin korsvei opover
Golgathas bakke, den hænger paa korset. Atter
engang har verden seiret — har seiret akkurat
saa meget som den seiret paa Golgatha.
Menneskene vil ikke længer la Kirken tjene sig, de
vil ikke engang længer la den faa lov til at hjælpe
sig selv. De har korsfæstet den til det verdslige
herredømmes emblemer, tat dens hæder fra den
og forhaanet den — den kan ikke frelse andre,
siden den ikke engang kan frelse sig selv.
Findes der noget haab? Hvordan kan hænder
som er spikret fast velsigne? Hvordan kan bundne
føtter gaa ut og lete op de fortapte? Hvordan
kan en mund som er saaret av næveslag og
tørket ut i forlattheten præke budskapet om
guddommelig frihet?
Men for sin egen skyld kan den endda klage.
Den kan bli ved at sende ut rop paa rop — i
Frankrike om retten til at slukke sin tørst, i
Italien og Portugal om retten til det nakne liv midt
i samfund som Kirken fødte og fostret til
voksendom.
Og til trøst for os — la os huske paa at den
som roper er Jesus selv. Og da Han for alle
tider og for første gang ytret sin bøn — ved
Jakobs brønd og paa Golgathas kors — da hadde
selv den samaritanske kvinde, en utlænding fra
Guds ståt, og soldaterne fra keiserriket som laa
i krig med Guds rike, barmhjertighet med Ham
og ga Ham at drikke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>