- Project Runeberg -  Bidrag til den Äldste Skaldedigtnings Historie /
101

(1894) Author: Sophus Bugge
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

101 -

Ord af irsk og engelsk Oprindelse, ja endog et fransk Ord. Det
forudsætter Indflydelse fra irsk Digtning, naar Ragnarsdraapa
ifølge sit eget Udsagn er et Lovkvæde om et af en Fyrste
skjænket Skjold. Naar dette Skjold siges at have havt
billedlige Fremstillinger af Myther og heroiske Sagn, forudsætter
dette Indflydelse fra nordengelsk Kunst.

Da Skjolddigtet er en Ragnarsdraapa, saa kan mindes om,
at Sagnet og Digtningen om Ragnar Lodbrok paa mange Maader
er knyttet til Nordboerne i Britannien. Ragnar skal efter
Sagnet have hærjet ved Britanniens Kyster og være falden i
England, hvor hans Sønner hævnede ham. De norske Konger
i Dublin, som ogsaa optraadte i Nordengland, bragtes i
Slægtforbindelse med Ragnar Lodbrok, sandsynlig allerede i anden
Halvdel af 10de Aarh.; se herom min Afhandling om
Ynglinga-tal. Kraakemaal, Ragnar Lodbroks Dødssang, er sandsynlig,.
hvad de 8 første Linjer af hver Strophe angaar, forfattet i 12te
Aarh. af en Orknøing, og Forfatteren af dette Digt har kjendt
Brages Kvæder1).

En Runeindskrift paa Orknøeme fra Midten af 12te Aarh.
omtaler Lodbroks Haug og Lodbroks raske Sønner*).

Et Afsnit i Ragnarsdraapa behandler Hjadninge-Sagnet.
Dette er i den islandske Tradition, saaledes som den fremtræder
i Snorres Edda, knyttet til Orknøeme. Denne Stedfæstelse,
som ogsaa Forfatteren af Ragnarsdraapa tør formodes at have
tænkt sig, lader sig ligeledes spore i Balladen om Hildina, som
i nyere Tid er optegnet paa en af Shetlandsøerne.

I et andet Afsnit behandler Brage Thors Fiskefangst. Vi
tør tro, at ogsaa dette Sagn skyldes Paavirkning fra Britannien.
Thi for det ’første finde vi det billedlig fremstillet paa en Sten
fra Grosforth i Cumberland, og denne billedlige Fremstilling
synes at være ældre end alle Vidnesbyrd om Sagnet i norrøne
Digte eller Fortællinger. Dertil kommer, at dette Sagn,
saaledes som flere Forfattere allerede har seet og som jeg * 2

*) Jfr. d Eynæfis gndrum Kråk. 11, 3 med å Eynæfis gndri hos Brage
Sn. E. I, 264.

2) Steinsnes-Indskrifterne Nr. 19 og 20 (i Munchs Saml. Afh. IV): sia
hguhr uar fyr lapin hælr lopbrokar synir hcmar pæir uqto huat er} d. e.:
«Denne Haug blev opført før end Lodbroks; bendes Sønner de var raske».
Jeg tror ikke, man med Munch og G. Storm af hænar tør slutte, at lopbrokar
her er Navn paa en Kvinde. Jeg tror, at hænar er brugt blot, fordi
lopbrokar grammatisk er af Hunkjøn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:50:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bsskaldehi/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free