Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
8
Men det skjer ingen sensasjon. Landskapet er det samme
med lange, flate bakker hvor kornet står frodig i kollektiviserte
åkre, kilometer efter kilometer. Toget går da også ennu etpar
timer innen sovjetrepublikken Urals grenser, før det kommer over
på republikken Kasakstans område.
Nu blir landskapet efterhvert mere tørt. De saftige grønne
åkre forsvinner for en blek steppe. Og snart stikker ørkenen
sine første døde sandtunger inn mellem steppegresset. Kveghjor-
dene blir mere sjelden. En rytter galopperer langs jernbane
linjen så støvet gyver under hestehovene. Vi sitter og ser på
ham mens han seiles akterut. Det er som om der går skudd
under hestebena, slik eksploderer støvet hver gang hesten slår
mot jorden. Bare knallet mangler. En bil suser langs oss der
nede. Den slynger støvet op bak sig i en tett mur av tykk røk
som blir liggende og stenge for utsynet. Langt ute i horisonten
ser vi konturene av et massiv. Det kunne være en ørkenens
røverborg, men det er en oase. De tette trær virker som mørke,
kompakte murmasser i denne avstand og det skarpe sollys.
Etpar timer senere er det kanskje ikke mager steppe lenger.
Kanskje er vi allerede i ørkenen? Plantene blir mere sjeldne,
de optrer nu bare i entall, med større og større bare flekker
mellem hver plante. Langs jernbanelinjen er der plantet noe
stivt gress for å binde sanden.- Ja, det er flyvesand! Den ligger
i bitte små tunger, lik en vannflate som er frosset stiv under et
press av storm . . .
Solen går ned. Som en rød ildkule vugger den noen minutter
over ørkenhorisontens markerte synslinje. Ørkenen Kara Kom,
som betyr Den sorte sand, dekkes med et skjær av blankt dyp
rødt, en farvetone som man får ved å trykke tynn sort farve
over sterk rød bunn. På den annen side jernbanelinjen er ørke-
nen ikke sort, men heter Kysyl Kom. Dens gulhvite sand spiller
i sorte skygger nede bak bølgene, mens fiolett, grønt og rosa
skifter raskt opover bølgesidene i le for solen.
Og plutselig er solen nede. Horisonten brenner i blodrødt
som går over i bronsegrønt og glir vekk i en dypblå himmel.
Noen uformelige sekker på fire grasiøse ben og med en strutse-
aktig svanehals beveger sig i skarp silhouett mot horisonten. Det
er kameler på vei hjem. Fantastiske dyr, skapt som en usann-
synlig forhistorisk levning fra en tid som burde vært utdødd.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
