Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10
Vinduet står åpent. Det støver ikke, for natteduggen er alt
kommet. Lutten presser sig- inn i en varm strøm som allikevel
forfrisker oss. Termometeret synker langsomt fra 38 til 32 gra
der. Så kjølig er altså aftenvinden over ørkenen.
Jeg har vært heldig og fått en kupe for to. Mitt reisefølge
viser sig- å være en journalist fra «Pravda». Han skal ut og
skrive korrespondanser. Se på forholdene, orientere redaksjonen
i forskjellige spørsmål. Det er ikke sannsynlig at mange ordene
av det han skriver kommer på trykk, men de kan resultere i at
der sendes ut spesielle brigader, som undersøker tingene og som
først skriver efter at de seiv har deltatt i det daglige arbeide
for å kunne trenge inn i problemene fra arbeiderens synspunkt.
Ellers er toget fylt av arbeidere som skal ut til de forskjellige
nyanlegg i Centralasia. Kvinner med små barn som skal til sine
menn. Ingeniører, agronorner, betongstøpere, maskinmontører,
jordbruksspesialister, partiarbeidere som skal organisere den po
litiske oplysningsvirksomhet, innfødte som har vært på høiskoler
i Moskva og nu vender tilbake, struttende av kunnskap og virke
trang. Tropper på alle fronter av den socialistiske opbygging er
det vårt tog bringer med sig. Mange har alt bodd på toget etpar
døgn og skal bo der ennu etpar. Men jernbanevognene er brede
og store og kupeene er innrettet for disse lange avstancler. I
almindelighet er der plass for fire i hver kupe to benker
nede og to oppe. Hver passasjer har en plassbillett som gir
ham rett til en hel benk ganske alene. De fleste har derfor
med sig litt klær, et teppe og en pute og gjør sig det ma
kelig. Andre kan bare ha en frakk og en kuffert med mat og
får leie sengetøi hos konduktøren. Fjerntogene i Sovjetunionen
er de behageligste jeg kjenner. Er man trett kan man også om
dagen strekke sig ut på sin benk og dorme den av uten engstelse
fer at andre skal komme og gjøre fordring på en sitteplass.
Det er derfor ikke bortkastet tid å reise disse avstander, man
kan få innrette sig og arbeide også på toget. Benken er som
et lite bosted, et egnehjem, hvor man kan isolere sig om man
har lyst. Og ber man om plass ved bordet for sin skrivemaskin,
så ryddes alle teglass vekk i et blunk, russerne har respekt for
arbeidet og gir det alltid førsteplassen. Der folger spisevogn
med toget, men nesten alle reisende har sin egen tsjainik, sin
tekjele med. Hver jernbanestasjon har en beholder med kokende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
