Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Torvet er flankert av to nye moderne bygninger av mursten.
Fasaden er prydet med søilerekker. Den ene er kino, den annen
teater. Usbekisk nasjonalteater. Der spilles stykker av de us
bekiske forfattere, stykker som omhandler kvinnespørsmål, klasse
kamp og femårsplaner.
I gaten like bortenfor teatret ligger også en stor moderne
treetasjes funkisbygning. Den er hvitkalket med store vinduer
ut mot gaten og virker derfor merkelig fremmed mot de gamle
lave mnelukkede hus omkring. Det er likesom huset er slått op
på vid vegg. Her foregår intet som behøver å tilsløres. Det er
en av de nye kvinneklubber.
— Vi har 16 av dem allerede, sier min ledsager stolt. Og
4 til blir ferdige i løpet av året. Denne her er en av de største
og har vært i drift siden 18. mars: 1928.
Vi går inn gjennem den moderne svingdør og mottas i en
rummelig forhall av en kvinnelig portner som veileder alle be
søkende. Og da jeg jo er ny på stedet forlanger jeg å bli vei
ledet på samme måte som en. tilsløret kvinne som kommer her for
første gang for å søke råd. Vi vises inn iet mottagelsesværelse,
et konsultasjonsrum, hvor kvindeklubbens ledelse tar i mot dem
som kommer hit og gjennem den første samtale finner ut hvad
der videre bør gjøres.
Værelset er moderne møblert med lyse tapeter på veggen og
billeder av Krupskaja (Lenins enke) og Rosa Luxemburg. Et
stort bord klædt med grøn filt, elektrisk lys1, elektrisk vifte som
roterer i taket og bidrar til luftcirkulasjon gjennem de store
åpne vinduer med moskitonett..
Ved bordet sitter fem kvinder. De tre er klædt i hvite læge
frakker og tilhører klubbens ledelse;. De andre er klædt som us
bekerinner, men de har kastet hestetaggelsløret tilbake over bodet
og kikker blygt og nysgjerrig på en mann med sort krøllet hår
og små sorte barter. Det er Kisch, som også har plasert sig ved
bordet.
Han brummer litt og jeg smiler litt. Det er vår annen dag
i Tasjkent og vi har allerede begynt å lure hverandre. Den
gamle vesteuropeiske joumalist-Adam er altså ikke så lett å tøile.
Men vi lærte da tilslutt å samarbeide.
Den ene av usbekerinnene er en ung pike på 14 år. Hun er
vakker, men de store øine i det ovale brune ansikt ser engstelige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
