- Project Runeberg -  Centralasia under sovjetstjernen : reiser i ukjente republikker /
48

(1934) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gulam kommer med en langhalset mandolin. Kanskje er det
ikke mandolin, men et instrument med et ganske annet navn.
Han spiller en melodi på den og de andre synger gamle folke
viser dertil. Det er klagende sange. De gamle undertrykte
proletarers sang når de efter dagens slit hadde en kort hvil i
aftenkjøligheten. Disse gamle sanger gjør oss ikke sentimentale,
men de utvikler sig hurtig til en diskusjon om et internasjonalt
emne, nemlig sprogstrid. Den nasjonalistiske reaksjon forsøker
å utnytte den nye nasjonale sprogselvstendighet til propaganda
for å innføre det gamle usbekiske sprog fra tiden før det 13.
århundre. De søker støtte i den nasjonale historie som de gjor
nasjonalistisk ved å ville skjære vekk all den blanding i sprog
og rase som er skjedd under de fremmede folkeslag som har
herjet frem og tilbake over Usbekistan gjennem tidene. De vil
også tilbake til de gamle skrifttegn, en avart av gammel arabisk.
Men det moderne Usbekistan har innført latinsk alfabet. Det
moderne Usbekistan hevder at den socialistiske utvikling krever
en modernisering av sproget, krever en orientering til det inter
nasjonale socialistiske politiske sprog.
Det er et tema som vi også kan tale med om. Jeg forteller
dem litt om norsk sprogstrid, og om dansk. Kisch forteller om
tysk og franskmannen om fransk. Og de nikker interessert:
Der kan man se. Reaksjonen er i sine grunntrekk ensartet
over hele verden. Alle midler søker de å ta i sin tjeneste. Også
sproget.
Vi lærer oss efterhånden til å drikke teen slik den bør drik
kes; som en langsom og stadig nytelse. Den blå keramikkbolle
fylles 10 ganger, den fylles 20 ganger. Vi begynte med den
almindelige brune te som er den gjengse og enkle til hver
dagsbruk. Så fikk vi smake på den hvite te. Ikke meget, bare
to boller hver. Det er den kosteligste av all te. I tørr tilstand
glinser den som sølvspon. Og så gikk vi over til den grønne te.
Jeg kan ikke beskrive hvilke egenskaper den har, men det er
som om livsverdier blev reddet i en, man får en moralsk ryggrad,
som man føler har en stor og viktig betydning. En merkelig te.
Man kan bli dranker av den.
Ja, det har sine konsekvenser å drikke te. Av og til måtte
vi ut en tur og da traff vi husets kvinner som syslet mecl sine
ting i de andre værelser. Vi vilde ha dem med inn til oss, men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:28:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/centasia/0054.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free