Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60
Så reiste vi videre. Til en nye by fra 1001 natt. Bukhara
250 kilometer mecl jernbane, 13 kilometer med forstadsbane og
vi er oppe i samme elendigheten igjen. Alle de gamle central
asiatiske despoter som ikke er begravet i Samarkand, er ganske
sikkert begravet i Bukhara. Men jeg må innrømme at Dødens
tårn gjorde et imponerende inntrykk. Det er 52 meter høit og
skal være bygget i 1127, omtrent samtidig som den kollosale
moske hvis store kuppel er dekket av blågrøn majolika. Det har
vært flinke byggmestre på den tid.
Jeg må be om at min innstilling mot all denne oldtidsherlighet
ikke bare opfattes som affektasjon. Den skyldes også erkjennelsen
av at man måtte tilbringe mange måneder i disse byer for å
drive alvorlige studier, før man fikk et brukbart og personlig
kjennskap til all denne oldtid og kunde skrive om den med noen
verdi. Skal man søke å skaffe sig et noenlunde riktig billede av
den nye verdensepoke nytter det heller ikke å splitte sig op på
to så vidt forskjellige emner. Jeg benyttet derfor ophoffldet i
Bukhara til å få mest mulig oplysninger som byen som centrum
for revolusjonen i Central-Asia ved siden av Tasjkent. Et eget
kapitel vil behandle ele politiske begivenheter hernede i de senere
år. Det er ’hittil heilt ukjent stoff for de fleste av oss.
Likesom Samarkand er Bukhara oprinnelig en gammel oase
ved elven Seravsjan. Man finner den omtalt i oldtidens litteratur
aHerede 500 år f. k. Ennu er landet utenfbr oasen en steppe
blandet ørken, hvor Seravsjan forsvinner. Den kiper ut i sand.
Plutselig er den ikke mer, den er vekk. Det er kanskje ikke
helt riktig å si at den faller ut i ørkenen. Den faller vel heller
ut i luften, fordamper. Det er ganske pussig for oss som er
vant til at en elv absolutt må ha et utløp. Den gamle jernbane
linje som hittil har fulgt elveløpet blir latt hjelpeløst alene. Den
bøier derfor vestover, stikker tvert igjennem den sycllige ørken
av sovejtrepublikken Turkmenistan, for så å følge den persiske
grense opover til Det Kaspiske hav. Men vi innstallerer oss på
den nye jernbane som går i sydøst helt ned til den afganske
grense og bøier inn i det ukjente land, i den eftertraktede sovjet
republikk Tadsjikistan.
Det er ikke hurtigtog vi reiser med. Det er i det hele tatt
ikke hurtigtog på denne strekning. De som reiser for åha det
travelt benytter flyveruten. Men vi skal jo nettop reise langsomt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
