Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
96
er hemmelige dører og underjordiske ganger, så herskeren kunde
ha adgangen apen til flukt. Fotografier forteller om den overdå
dige rikdom og prakt palasset har vært utstyrt med. I det rom
melige itsjkari var der plass til henimot 100 koner og som regel
hadde han dette tall fullt. Men han nøiet sig ikke med å rekvi
rere hver ung pike som falt i hans smak og som han fikk lyst på.
Også unge gutter hørte til hans forlystelser. Hvis en slekt vilde
opna spesiell gunst hos Emiren sendte man ham en gutt i 12—14
års alderen som gave. Var gutten verdifull og kostelig efter Emi
rens vurdering, fikk slekten visse skattelettelser og privilegier. Eller
slektens overhede blev overrakt en spesiell medalje, som blev båret
med stolthet og ærbødighet. Men var gåven ikke til Emirens be
hag, da gikk det den gale vei, slekten blev ilagt ekstra avgifter,
hvHs da ikke Emiren lot nåde gå for rett og nøiet sig med at alle
unge gutter og piker i slekten skulde sendes ham til ettersyn og
utvalg.
Vi bør også besøke Emirens fengselskompleks. Det var slik
at den russiske generalguvernør i Tasjkent hadde forlangt det
nedlagt. Dette skjedde ikke bare av humane hensyn, men også
fordi Emiren brukte det til sin private justis og gav tsarismen
skylden for de orientalske grusomheter i fengslet. Men revolusjo
nen ryddet generalguvernøren av veien, Emiren åpnet fengslet
igjen uten innvendinger fra general Miller eller kaptein Baly. I
fengselsveggen kan man ennu se de jern som fangene blev festet
til. Det er ikke lenker slik som vi er vant til å lese om, men jern
som bandt fangene direkte til veggen så de ikke hadde noen an
ledning til å røre sig. I en enkelt av de større celler kunde der
være optil 350 fanger, delvis satt inn i jernene og delvis stuet sam
men med lenker om benene på cellegulvet. Det var vesentlig poli
tiske fanger som blev anbragt her i en slags varetektsarrest, som
sparte Emiren for å avsi mange dommer. Som regel var fangene
både døde og begravet før der kunde bli tale om noen rettsak mot
dem., Hvorfor skulde man også bry sig med en slik kostbar kome
die som et rettsapparat? Når Emiren ga ordre til at en mann
skulde kastes i fengsel, var hans skjebne allikevel beseglet, og
bare en tilfeldighet, et lune eller en kraftig bestikkelse kunde
redde hans liv. Det fortelles at Olim Khans egen onkel, Barath,
gnaget sin venstre skulder helt inn til benet under sine vanvit
tige lidelser av sult og tørst da han stod her lenket til veggen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
